Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

veile

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. sprekk, sprunge (i metall)
  2. særleg i fleirtal: skjemmande eigenskap;
    Døme
    • rette på dei verste veilene

veil

adjektiv

Opphav

norrønt veill ‘klen, skrøpeleg’

Tyding og bruk

  1. særleg om metall: holete, sprokken
  2. veik, med skade, lyte

veikskap

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -skap (1

Tyding og bruk

veik side, veile (2)
Døme
  • systemet har sine veikskapar