Avansert søk

27 treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

variasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør variere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er stor variasjon i arbeidet
  2. varierande form;
    Døme
    • leiker i alle variasjonar;
    • Bachs variasjonar over eit tema av Vivaldi;
    • tema med variasjonar

lydtrykk, ljodtrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør trykk (3

Tyding og bruk

variasjon i trykk i lufta på grunn av lydbølgjer
Døme
  • lydtrykket blir målt i desibel

trist

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; av latin tristis

Tyding og bruk

  1. Døme
    • triste andlet;
    • ho vart trist og lei seg
    • brukt som adverb:
      • han såg trist ut
  2. Døme
    • ei trist melding;
    • dette er ein trist dag for alle i bydelen
  3. utan liv og variasjon;
    Døme
    • triste fargar;
    • triste omgivnader

einsformig

adjektiv

Tyding og bruk

utan variasjon;
Døme
  • einsformig arbeid;
  • einsformig musikk;
  • eit einsformig landskap

slingringsmon, slingringsmonn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rom for avvik eller variasjon
Døme
  • lage ei avtale med ein viss slingringsmon

toleransegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grense for kor mykje ein toler av noko
  2. grense for det ein art eller organisme toler av variasjon av ein miljøfaktor
  3. mål for mengd av biocid som er tillaten i matvarer

tolegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grense for kva ein person kan eller vil godta
    Døme
    • menneska har ulik tolegrense
  2. grense for avvik eller variasjon frå eit fastsatt mål;
    margin, slingringsmon
    Døme
    • tolegrense for produksjon
  3. grense for kva nokon eller noko toler av ytre, skadeleg påverknad;
    Døme
    • talet på gjester er bra, men vi er på ei tolegrense

sortimentsbreidd, sortimentsbreidde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

variasjon i vareutval

ujamnskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere ujamn;
    det å vere humpete, skrukkete, ruglete eller liknande
    Døme
    • utbetre ujamnskapar på skjenegangen
  2. det å vere skiftande, ueinsarta eller uregelrett;
    ulikskap;
    variasjon
    Døme
    • ujamnskap i samfunnet

utslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør slå (2

Tyding og bruk

  1. rørsle (til sida), svinging
    Døme
    • visaren gjer utslag;
    • hopparen hadde eit utslag etter nedslaget
  2. svinging, variasjon
    Døme
    • det har vore små utslag på børsen
  3. følgje, verknad
    Døme
    • patriotismen gjev seg mange utslag;
    • drapet var eit utslag av sjalusi
  4. Døme
    • få utslag i ansiktet

Faste uttrykk

  • gje seg utslag
    vise ein verknad
    • lønsauken gjev seg utslag i høgare priser
  • gjere utslaget
    vere avgjerande
    • det var innlegget hans som gjorde utslaget