Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

valdtekt

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør -tekt

Tyding og bruk

  1. det å valdta (1) eller bli valdteken
    Døme
    • han vart funnen skuldig i valdtekt og lekamskrenking;
    • ho opplevde ei valdtekt som ung;
    • mange valdtekter blir ikkje melde til politiet
  2. i overført tyding: brutal undertrykking
    Døme
    • valdtekt mot menneskerettane

valdtektsoffer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som er vorten utsett for valdtekt (1)

valdtektsforbrytar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er skuldig i valdtekt (1)

-tekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -tekt; av ta

Tyding og bruk

suffiks brukt i nemningar der førsteleddet nemner noko som blir teke eller måte noko blir teke på;

sedskapsforbrytar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er skuldig i eit sedskapsbrot, til dømes valdtekt, seksualisert vald, incest eller seksuell omgang med mindreårige;

seksualforbrytar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er skuldig i eit seksualbrotsverk, til dømes valdtekt, seksualisert vald, incest eller seksuell omgang med mindreårige;

seksualbrotsverk, seksualbrottsverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning for straffbare seksuelle handlingar som valdtekt, seksualisert vald, incest, seksuell omgang med mindreårige, hallikverksemd eller liknande

seksualbrotsmann, seksualbrottsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er skuldig i eit seksualbrotsverk, til dømes valdtekt, seksualisert vald, incest eller seksuell omgang med mindreårige;

sedskapssak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rettssak som gjeld sedskap (2)
Døme
  • sedskapssaker som valdtekt og annan seksuell vald

sedskapsbrotsmann, sedskapsbrottsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er skuldig i eit sedskapsbrot, til dømes valdtekt, seksualisert vald, incest eller seksuell omgang med mindreårige;