Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

utsøkt

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av søkje (1 og ut

Tyding og bruk

av høg kvalitet, svært fin, framifrå, utleita
Døme
  • utsøkt mat, råstoff, kvalitet, smak

meny

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk menu, opphavleg ‘småting, detalj (i eit måltid)'; frå latin minutus ‘liten’

Tyding og bruk

  1. liste i serveringsrekkjefølgje over matretter (og vinar) i eit større måltid
    Døme
    • fastsetje menyen
  2. større måltid
    Døme
    • servere ein utsøkt meny
  3. liste over rettene på ein serveringsstad;
    Døme
    • kotelettar står ikkje på menyen i dag
  4. i IT: liste over ting ein har å velje mellom i eit program

elegant

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin elegans ‘utveljande’

Tyding og bruk

  1. smakfull, stilfull, utsøkt
    Døme
    • ein elegant salong;
    • ein elegant herre
    • brukt som adverb:
      • kle seg elegant
  2. grasiøs, lett og sikker;
    leikande lett
    Døme
    • elegante rørsler;
    • i elegant stil
    • brukt som adverb:
      • hoppe elegant over alle problem;
      • ballen vart plassert elegant i krysset

lekker

adjektiv

Opphav

frå lågtysk , av lecken ‘sleikje’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit lekkert måltid
  2. om ting: av god kvalitet;
    Døme
    • eit lekkert baderom;
    • ein lekker, stroppelaus kjole med paljettar
  3. med flott og attraktiv utsjånad
    Døme
    • ein lekker fyr;
    • ei lekker jente
  4. som er godt utført
    Døme
    • ei lekker pasning;
    • han skårar mål med ei lekker heading
  5. Døme
    • ein lekker hest;
    • ein lekker unge

Faste uttrykk

  • gjere seg lekker
    • pynte seg
    • prøve å innynde seg eller gjere seg attraktiv
      • Bygde-Noreg gjer seg lekker for unge urbane par

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute

utleita

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av leite (2 og ut

Tyding og bruk

    • utleita vyrke, folk
  1. særleg som adverb:
    • utleita fin, god, gild

utbladd

adjektiv

Opphav

same opphav som utbledd

Tyding og bruk

Døme
  • vere utbladd til oppgåva;
  • ein utbladd hop

raffinert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. stilig og elegant
    Døme
    • ein raffinert kjole
  2. Døme
    • ein raffinert hemn