Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

usling

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

simpel, sjofel person
feig, stakkarsleg person
under krigen 1940–45 og åra etterpå: einkronesetel; jamfør quisling

niding

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt níðingr; av nid

Tyding og bruk

person som har gjort vanærande handlingar;

kjeltring, skarv (, usling (1)

lumpen

adjektiv

Opphav

frå tysk , av Lump, opphavleg ‘person kledd i filler, usling’; samanheng med lump

Tyding og bruk

sjofel, simpel (1), ekkel (3)

Døme

at du kan vere så lumpen!

brukt som adverb:
- det var lumpe gjort

kujon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk coglione ‘testikkel, dumrian’; av latin coleus ‘testikkelpung’

Tyding og bruk

feiging, reddhare;

Døme

du er ein kujon!

-ling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -lingr

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv som fortel om ein person;
i ord som ekling, rømling, sjukling, usling
suffiks som dannar substantiv med utgangspunkt i talord for å fortelje kor mange som er fødde i same fødselen;
i ord som tvilling, femling, fleirling

usæling

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

usæl person;