unne
unna
verb
Opphav
norrønt unna ‘elske, unne’; samanheng med åstTyding og bruk
med glede la nokon få, ha eller oppnå noko
Døme
- dei unnte henne sigeren;
- alle unner han vel;
- dei unner seg ikkje skikkeleg mat;
- dette er deg vel unnt;
- eg unnte han å slite litt;
- eg unner ingen å oppleve dette