Avansert søk

115 treff

Nynorskordboka 115 oppslagsord

undervisning, undervising

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å undervise eller bli undervist
Døme
  • få undervisning i engelsk;
  • gje undervisning som er tilpassa kvar einskild elev

tekstbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. bok med (utdrag av) tekstar, oftast til undervisning;
  2. liturgisk bok med tekstar for kyrkjeåret

søndagsskule, sundagsskole, sundagsskule, søndagsskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

undervisning i kristendomskunnskap for barn om søndagen, organisert av ein kyrkjelyd eller liknande
Døme
  • på søndagsskulen fekk dei høyre alle dei gamle forteljingane frå Bibelen

Faste uttrykk

  • ingen søndagsskule
    ikkje nokon idyll eller uskuld;
    med store problem og utfordringar
    • livet hans var ingen søndagsskule;
    • politikken er ikkje nokon søndagsskule

seksualundervisning, seksualundervising

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

undervisning, informasjon og rådgjeving knytt til prevensjon, graviditet, seksuelt overførbare sjukdomar og seksualitet (1)

sekretærskule, sekretærskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kurs eller skule der ein frå undervisning i framandspråk og kontorfag

segregere

segregera

verb

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

halde grupper frå kvarandre, basert på rase, religion, kjønn eller liknande;
jamfør segregasjon;
til skilnad frå integrere (1)
Døme
  • i Sør-Afrika segregerte dei samfunnet;
  • dei segregerer elevane i ei jenteklasse og ei guteklasse
  • brukt som adjektiv:
    • segregert undervisning

sløyd

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; same opphav som sløgd

Tyding og bruk

  1. det å lage ting av tre (eller metall)
    Døme
    • drive med sløyd og handarbeid
  2. tidlegare nemning for skulefag der ein lærer å lage ting av til dømes tre, metall eller papp
    Døme
    • ha to veker sløyd
  3. i bunden form eintal: rom som blir nytta til undervisning i sløyd (2);
    Døme
    • elevane laga dørskilt på sløyden

semester

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (cursus) semestris ‘(periode på) seks månader’

Tyding og bruk

periode på eit halvt år, særleg brukt om undervisning på universitet og skular
Døme
  • studentane hadde eksamen kvart semester

lese

lesa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Tyding og bruk

  1. følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;
    forstå skriftteikn
    Døme
    • lære å lese og skrive;
    • han las høgt for ungane før dei la seg;
    • ho sit og les i avisa;
    • eg har lese om han på nettet;
    • kan du lese av målaren?
    • eg er dårleg til å lese kart
  2. Døme
    • eg les dette teiknet som R;
    • han vart fristilt (les: sagt opp);
    • lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
  3. seie fram etter skrift;
    Døme
    • elevane las opp dikt for foreldra;
    • lese kveldsbøn;
    • lese for maten
  4. prøve å lære;
    studere
    Døme
    • lese på leksene;
    • studentane les til eksamen;
    • ho las matematikk på universitetet
  5. gje (privat)undervisning
    Døme
    • han les med dei før norskprøva

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
  • lese seg til
    lære noko ved å lese
    • eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
  • lese tankane til nokon
    skjøne kva nokon tenkjer
  • lese ut
    gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)

inngå

verb

Opphav

av inn (2 og (1

Tyding og bruk

  1. vere ein del av;
    Døme
    • spørsmål som ikkje inngår i vanleg undervisning
  2. gå inn i eit gjensidig forpliktande forhold
    Døme
    • inngå ekteskap;
    • inngå ei avtale