Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

uklare

substantiv hankjønn

uklåre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ingen klarleik;

jamfør klare (, 4)

Døme

kome i uklare

uklar, uklår

adjektiv

Tyding og bruk

delvis ugjennomsiktig;
ikkje klar
Døme
- uklar luft;
- uklar væske
vanskeleg å oppfatte;
utydeleg, upresis;
diffus (2);
vag
Døme
- uklar røyst;
- ei uklar attgjeving av saka;
- uklare definisjonar;
- uklare samanhengar
- brukt som adverb:
  ordleggje seg uklart
omtåka, sløv;
øren
Døme
- vere uklar i hovudet

Faste uttrykk

ryke uklar
bli uvener
han rauk uklar med resten av gruppa

ytterkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ytste del av eit område;
utkant (1), periferi (2)
Døme
- ytterkanten av utbreiingsområdet
i overført tyding: område der skiljelinjene er uklare;
grenseland (2)
Døme
- praksisen er heilt i ytterkant av det lovlege

heimstadrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett til å å bu og ha heimen sin i eit visst område

Døme

dei gamle reglane for heimstadrett var uklare og førte til konflikter mellom kommunane;
setje i verk tiltak for at alle folkegrupper kan få heimstadrett i Baltikum

grenseland

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område ved ei landegrense
i overført tyding: område der skiljelinjene er uklare
Døme
- grenselandet mellom fantasi og røyndom;
- aktivitetar som ligg i grenseland av det tillatne

inkonsistent

adjektiv

Tyding og bruk

usamanhengande, inkonsekvent, ulogisk

Døme

reglane er inkonsistente og uklare