Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 57 oppslagsord

ugras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

plante(art) som veks der ein ikkje ynskjer, til dømes i åker eller hage
Døme
- ugraset kveke;
- det er så mykje ugras i åkeren;
- luke ugras;
- tyne ugras
i overført tyding: uynskt element
Døme
- språkleg ugras

Artikkelside

attgått

adjektiv

Tyding og bruk

overgrodd, tilgrodd

bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
- ein attgått plass;
- attgåtte grøfter
bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
- åkeren er attgått av ugras;
- åkrane er åttgått av ugras

Artikkelside

rydje

rydja

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’

Tyding og bruk

setje ting på plass;
gjere ryddig;
ordne;
rydde (1)
Døme
- vi ryd av bordet;
- han har rudd på rommet sitt
bryte (opp), planere og fjerne noko for å gje plass til dyrking, veg eller liknande;
rydde (2)
Døme
- rydje ny jord;
- dei rudde her i fjor
fjerne eller reinske vekk;
drive vekk;
rydde (3)
Døme
- rydje bedet for ugras;
- politiet ryd plassen for folk

Faste uttrykk

rydje opp i
få orden på
vi må rydje opp i ukulturen i fotballen;
han ryd opp i rekneskapen
rydje opp i eige hus
få orden på sine eigne saker
rydje or vegen
- drepe nokon
  mafiaen rudde motstandarane or vegen
- fjerne heilt
  alle usemjene er rudde or vegen
rydje ut
fjerne heilt frå;
tømme
vi rudde ut av hybelen;
rydje ut av oppvaskmaskina;
rydje ut jula
rydje veg
- leggje til rette for nokon eller noko;
  gjere klart for nokon eller noko
  dette vil rydje veg for ei løysing;
  bandet rudde vegen for fleire nye band
- lage løype eller rom slik at nokon eller noko kan flytte seg
  ryd veg for statsministeren!
  dei rudde veg for bussen
- bryte opp og planere jord for å lage veg
rydje vekk all tvil
fjerne all tvil og uvisse
lova vil rydje vekk all tvil;
testamentet rudde all tvil or vegen

Artikkelside

vandre

vandra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinde (

Tyding og bruk

gå (roleg)
Døme
- vandre hand i hand
- i presens partisipp:
  sjå ut som eit vandrande juletre – vere fælt utspjåka
gå, fare frå stad til stad;
ferdast
Døme
- laksen vandrar;
- vandre frå stad til stad;
- vere ferdig til å vandre – budd til å døy
- ein vandrande fant
stadig flytte på seg
Døme
- birøktaren vandrar med kubane etter honningtrekket
- i fotball:
  vandrande spiss

Faste uttrykk

vandrande nyre
nyre som har forskyvd seg;
vandrenyre
vandrande ugras
fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø eller sporar;
rotugras
vandre ut
flytte til eit anna land;
utvandre;
emigrere

Artikkelside

ukrut

substantiv inkjekjønn

Opphav

tysk Unkraut ‘ugras’

Tyding og bruk

skapning som gjer ugagn

Døme

ukrut forgår ikkje så lett

Artikkelside

rydde

rydda

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’; same opphav som rydje

Tyding og bruk

setje ting på plass;
gjere ryddig, ordne;
rydje (1)
Døme
- rydde på kjøkenet;
- han rydda av bordet
bryte (opp), planere og fjerne noko for å gje plass til dyrking, veg eller liknande
Døme
- rydde ny jord;
- rydde seg ein buplass
fjerne eller reinske vekk;
drive vekk
Døme
- politiet ryddar plassen for folk;
- rydde bedet for ugras

Faste uttrykk

rydde vekk/unna all tvil
fjerne all uvisse
lova vil rydde vekk all tvil;
jobben hans er å rydde unna all tvil
rydde av vegen
- drepe nokon
  diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
- fjerne heilt
  alle usemjene er rydda av vegen;
  testamentet rydda all tvil av vegen
rydde opp i
få orden på
vi må rydde opp i ukulturen i fotballen;
ho må rydde opp i rekneskapen
rydde opp i eige hus
få orden på sine eigne saker
rydde ut
fjerne heilt frå;
tømme
vi rydda ut av leiligheita;
rydde ut av oppvaskmaskina;
rydde ut jula
rydde veg
- leggje til rette for nokon eller noko;
  gjere klart for nokon eller noko
  dette vil rydde veg for ei løysing;
  bandet rydda veg for fleire andre lokale band
- lage løype eller rom slik at nokon eller noko kan flytte seg
  dei måtte rydde veg for bussen;
  dei rydda veg gjennom folkemengda
- bryte opp og planere jord for å lage veg

Artikkelside

drepe

drepa

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt drepa ‘slå, skade, drepe’; same opphav som treffe

Tyding og bruk

ta livet av
Døme
- drepe nokon med kniv;
- bli drepen i trafikken
- som substantiv:
  det blir meldt om mange drepne og såra i kampane
ta knekken på;
øydeleggje (1)
Døme
- drepe gleda;
- drepe lysta;
- drepe alle kjensler

Faste uttrykk

drepe ned
- ta livet av mange, alle, på ein gong;
  slakte
- òg: bli kvitt
  ein billig måte å drepe ned ugras på
drepe seg
ta livet sitt; miste livet; røyne seg for hardt