Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

ugjerning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stygg gjerning (2);
brotsverk, udåd, illgjerning
Døme
  • gjere ei ugjerning
Artikkelside

uverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dårleg verk (2, 1);
Døme
  • gjere eit fælt uverk
Artikkelside

u- 2

prefiks

Opphav

norrønt ú- eller ó-, jamfør engelsk og tysk un-; samanheng med latin in- og gresk a(n)-

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) som viser at heile ordet har nektande eller motsett tyding;
    i ord som ufarleg, umogleg og uhell
  2. prefiks (1) i ord for noko dårleg;
    i ord som ugjerning og uvêr
  3. prefiks (1) med forsterkande tyding;
    i ord som ustyggjeleg og utal
Artikkelside

umannsferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stygg framferd;
    ugjerning
    Døme
    • ei skrekkeleg umannsferd
  2. Døme
    • lide umannsferd
Artikkelside

ugjerningsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mann som har gjort seg skuldig i ei ugjerning;
brotsmann
Artikkelside

udåd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt údáð

Tyding og bruk

Døme
  • gjere ein udåd
Artikkelside

gjerningsaugeblink, gjerningsaugneblink

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidspunkt for ei ugjerning
Døme
  • vere utilrekneleg i gjerningsaugeblinken
Artikkelside

gjerningsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person (særleg om mann) som har gjort ei ugjerning
Artikkelside

gjerningskvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som har gjort ei ugjerning
Artikkelside

gjerningsperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har gjort ei ugjerning
Artikkelside