Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

uff

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt når noko er skremmeleg, vemmeleg, ubehageleg, vondt, ergerleg, leitt, keisamt
Døme
  • uff å uff!
  • uff a meg!
  • uff, som du skremde meg!
  • uff, dette klisset!
  • uff, for ei (vond) lukt!
  • uff, dei ser oss!
  • uff, eg slo meg!
  • uff, at eg gjorde dette!
  • uff, det var synd!
  • uff, for eit keisamt program!

uffe

uffa

verb

Tyding og bruk

refleksivt:

Faste uttrykk

  • uffe seg over
    seie uff, klage seg (over noko)

huff 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

Døme
  • huff, for eit rot!
  • huff og huff, som tida går!

Faste uttrykk

  • huff a meg
    brukt for å uttrykkje misnøye eller støkk
    • huff a meg, for eit syn!

interjeksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av interjicere ‘kaste imellom’

Tyding og bruk

Døme
  • ‘uff!’, ‘au!’, ‘huttetu!’ er interjeksjonar

uffe seg over

Tyding og bruk

seie uff, klage seg (over noko);
Sjå: uffe

føy

interjeksjon

Tyding og bruk

Døme
  • føy skam deg!
  • fysj og føy, så ekkelt!

a 5

interjeksjon

Tyding og bruk

berre i utrop
Døme
  • uff a meg!
  • fysj a meg!
  • fy a meg!

gruff

substantiv inkjekjønn

Opphav

av grue (2 og uff

Tyding og bruk

noko ubehageleg, uønskt;
Døme
  • ho sprang og sveitta og fekk ut mykje gruff;
  • det er mykje gruff på den arbeidsplassen

fæle 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta fæle;
    • fæla tok henne
  2. noko fælt;
    fæl tilstand
    Døme
    • uff, slike fæler!