Avansert søk

Nynorskordboka 11 oppslagsord

ufør

adjektiv

Opphav

jamfør før (

Tyding og bruk

ikkje i stand til (å gjere noko særskilt);
ikkje kapabel;
uskikka;
jamfør arbeidsufør
Døme
- han er ufør til gardsarbeid
som på grunn av sjukdom eller skade har varig nedsett funksjonsevne
Døme
- ho er vorten ufør
- brukt som substantiv:
  dei kutta i stønaden til uføre
ufarande, ulendt
Døme
- det er uført etter vegen

unyt

adjektiv

Opphav

samanheng med nyte og nytte (

Tyding og bruk

øydelagd, ubrukande
Døme
- unyt reiskap, mat
duglaus
Døme
- unyte tenarar
unøytig;
lemster;
ufør
Døme
- sitje slik at ein blir unyt i føtene;
- slå nokon unyt

uførleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere ufør (2);

nedsett funksjonsevne

krigsinvalid

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utdatert nemning for person som har vorte ufør (2) i krig;

jamfør invalid (

invalidisere

invalidisera

verb

Opphav

Tyding og bruk

gjere ufør (2)

Døme

somme sjukdomar kan invalidisere eit menneske for resten av livet

brukt som adjektiv
- ein invalidiserande sjukdom

livsforsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

privat forsikring der forsikringssummen blir utbetalt når forsikringstakaren døyr, blir ufør eller når ein viss alder;

vanfør

adjektiv

Opphav

av van- og før (

Tyding og bruk

utdatert nemning for nedsett fysisk funksjonsevne;

arbeidsavklaring, arbeidsavklåring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

periode etter sjukdom eller skade der det blir avklart om ein kan gå tilbake i arbeid (2) eller blir ufør

Døme

vere på arbeidsavklaring

livstrygding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

privat trygding der trygdingssummen blir utbetalt når trygdingstakaren døyr, blir ufør eller når ein viss alder;

krigspensjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pensjon til person som har vorte sjuk eller ufør av krigshandlingar eller til person som har mista forsytaren i krig

Side 1 av 2

Resultat per side: