Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

ufør

adjektiv

Opphav

av før (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er uført etter vegen, over heia
  2. Døme
    • telje uførttelje ifrå;
    • spå uførtmeine at noko er ugjerleg
  3. ikkje i stand (til noko), ikkje kapabel, uskikka
    Døme
    • arbeidsufør;
    • han er ufør til den jobben
  4. som på grunn av sjukdom eller skade har varig nedsett funksjonsevne
    Døme
    • ho er ufør;
    • trygd til uføre

krigspensjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pensjon til person som har vorte sjuk eller ufør av krigshandlingar eller til person som har mista forsytaren i krig

krigsinvalid

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utdatert nemning for person som har vorte ufør (4) i krig;
jamfør invalid (1

livsforsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

privat forsikring der forsikringssummen blir utbetalt når forsikringstakaren døyr, blir ufør eller når ein viss alder;

livstrygding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

privat trygding der trygdingssummen blir utbetalt når trygdingstakaren døyr, blir ufør eller når ein viss alder;

invalidisere

invalidisera

verb

Opphav

av invalid (2

Tyding og bruk

gjere ufør (4)
Døme
  • somme sjukdomar kan invalidisere eit menneske for resten av livet
  • brukt som adjektiv
    • ein invalidiserande sjukdom

arbeidsavklaring, arbeidsavklåring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

periode etter sjukdom eller skade der det blir avklart om ein kan gå tilbake i arbeid (2) eller blir ufør
Døme
  • vere på arbeidsavklaring

vanfør

adjektiv

Opphav

av van- og før (1

Tyding og bruk

utdatert nemning for nedsett fysisk funksjonsevne;

unøytig, unøytug

adjektiv

Tyding og bruk

unyt

adjektiv

Opphav

samanheng med nyte og nytte (2

Tyding og bruk

  1. øydelagd, ubrukande
    Døme
    • unyt reiskap, mat
  2. Døme
    • unyte tenarar
  3. Døme
    • sitje slik at ein blir unyt i føtene;
    • slå nokon unyt