Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

trofé, trofe

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

trofeˊ

Opphav

gjennom latin; frå gresk av trope ‘det å jage fienden på flukt’

Tyding og bruk

  1. ting vunnen i krig, kamp, tevling eller jakt (og eventuelt utstilt til minne)
    Døme
    • hengje opp troféa frå kampen, tevlinga, jakta
  2. dekorasjon av samanstilte våpen

hovudjakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. menneskejakt på fiendar for å skaffe seg hovuda som trofé
  2. i overført tyding: jakt på gode hovud (3);
    jakt på leiaremne i næringslivet;

hovudjeger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som driv jakt på fiendar for å sikre seg hovudet deira som trofé
    Døme
    • i somme kulturar skal det framleis finnast hovudjegerar
  2. i overført tyding: person som jaktar på gode hovud (3);
    Døme
    • hovudjegerane er talentspeidarane i næringslivet

jakttrofé, jakttrofe

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

trofé (1) i form av utstoppa dyrehovud, horn, skinn eller liknande som teikn på ei vellykka jakt