Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

trofé

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

trofe

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

trofeˊ

Opphav

frå latin, av gresk tropaion ‘sigersteikn’, av trope ‘det å jage fienden på flukt’

Tyding og bruk

  1. ting vunnen i kamp eller tevling og eventuelt utstilt til minne
    Døme
    • setje trofeet på peishylla
  2. Døme
    • hengje opp trofea på veggen
  3. dekorasjon av samanstilte våpen

skalp

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, opphavleg frå nordisk; jamfør norrønt skalpr ‘sverdslire’

Tyding og bruk

  1. avflådd hovudhud med hår, tidlegare nytta som trofé i visse kulturar

Faste uttrykk

  • ta skalpen på
    vinne over;
    ta knekken på
    • ho tok skalpen på OL-meisteren

troféjakt, trofejakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jakt der målet er å skaffe seg eit trofé (1) i form av eit utstoppa dyrehovud, horn, skinn eller liknande

hovudjakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. menneskejakt på fiendar for å skaffe seg hovuda som trofé
  2. i overført tyding: jakt på gode hovud (3);
    jakt på leiaremne i næringslivet;

jakttrofé, jakttrofe

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

trofé (1) i form av utstoppa dyrehovud, horn, skinn eller liknande som teikn på ei vellykka jakt

hovudjeger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som driv jakt på fiendar for å sikre seg hovudet deira som trofé
    Døme
    • i somme kulturar skal det framleis finnast hovudjegerar
  2. i overført tyding: person som jaktar på gode hovud (3);
    Døme
    • hovudjegerane er talentspeidarane i næringslivet