Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

trill 1

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk trille ‘rund avskoren skive’

Tyding og bruk

riflete eller piggete rull (i ein bakereiskap med skaft på) til å lage mønster i (flatbrød)leiven med;

trill 2

adverb

Opphav

av trille (3

Tyding og bruk

forsterkande i uttrykk med rund: fullstendig, heilt
Døme
  • ho hadde trill runde kinn;
  • det gjekk trill rundt for hanhan vart heilt forvirra, kom heilt ut av det

trille 3

trilla

verb

Opphav

Tyding og bruk

  1. flytte, røre seg bortetter eit underlag med ei svivande rørsle;
    Døme
    • ballen trillar over golvet;
    • steinen trilla nedetter skråninga
    • falle
      • eplet trilla or den fulle kassa
    • strøyme
      • tårene trilla nedetter kinna
  2. la rulle, skyve rundt;
    skyve på hjul
    Døme
    • trille ball;
    • trille ei tønne;
    • trille ei vogn
  3. frakte, føre på trillebår
    Døme
    • trille stein, torv

trille 4

trilla

verb

Opphav

italiensk trillare, kanskje samanheng med III trille

Tyding og bruk

  1. syngje, spele triller
    • songarinna var god til å trille;
    • fuglane trilla og song
  2. i presens partisipp:
    • ein trillande låttein lått som minner om triller

rundlure

rundlura

verb

Tyding og bruk

lure trill rundt

trinse 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med trinn (2

Tyding og bruk

  1. lite hjul til dømes under maskin eller møbel
  2. lite taggete eller kvast hjul på skaft, til å merkje eller skjere med
  3. ring nedst på ein skistav

trillrund

adjektiv

Opphav

av trill (2

Tyding og bruk

heilt rund, fullstendig
Døme
  • ha trillrunde auge

trillande

adverb

Opphav

av trill (2

Tyding og bruk