Avansert søk

1041 treff

Nynorskordboka 1041 oppslagsord

tre 3

verb

Opphav

av lågtysk treden; av same rot som trø (3

Tyding og bruk

  1. gå med eitt eller nokre få steg;
    Døme
    • tre fram i lyset;
    • tre ut av rommet;
    • han bad dei tre inn i stova
  2. bli verksam i;
    byrje i
    Døme
    • snart trer ho inn i stillinga;
    • forskrifta trer i funksjon på nyåret
  3. kome eller bli brukt i staden for
    Døme
    • tre i staden for nokon

Faste uttrykk

  • tre attende
    seie frå seg;
    trekkje seg
    • leiaren trer attende før neste møte
  • tre av
    i militæret: løys opp og forlat geleddet
    • tre av!
    • kan eg få tre av, kaptein?
  • tre fram
    1. stige fram
      • tre fram frå dei bakre rekkjene
    2. kome til syne;
      syne seg
      • det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar;
    • forbodet har allereie trådd i kraft
  • tre inn
    1. gå inn
      • tre inn i rommet
    2. i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
  • tre saman
    om styre, utval eller liknande: møtast og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer saman i oktober
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
  • tre ut
    1. gå ut
      • tre ut av skuggen
    2. trekkje seg
      • tre ut av styret
  • tre ut av kraft
    slutte å gjelde
    • lova trer ut av kraft over nyttår

tre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tré

Tyding og bruk

  1. fleirårig plante som har kraftige røter og meir eller mindre høg og kraftig stamme med greiner og kvister som ber blad, barnåler, kongler, nøtter, blomstrar eller frukter
    Døme
    • eit høgt og vakkert tre;
    • sitje i skuggen frå trea;
    • plante eit tre;
    • klatre opp i eit tre;
    • hengje i treet
  2. materiale av stammer, greiner eller røter frå tre (1, 1);
    Døme
    • kjøkeninnreiing i tre;
    • spikke ein figur av tre
  3. stykke eller reiskap (opphavleg) av tre (1, 2)
  4. noko som er forma som eit tre (1, 1);

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • midt på treet
    middels
    • resultatet var midt på treet

tre 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt þrír

Tyding og bruk

  1. grunntalet 3
    Døme
    • tre meter lang;
    • ho kjem om tre dagar;
    • for tre år sidan;
    • tre gode vener;
    • alle dei tre ungane har raudt hår
  2. skulekarakteren 3
    Døme
    • han fekk 3 på eksamen

Faste uttrykk

  • par–tre
    nokre få
    • han pakka med eit par–tre ekstra skjorter;
    • dei siste par–tre åra har han jobba som lærar
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • to–tre
    1. to til tre
      • festivalen varer i to–tre dagar;
      • suppa inneheld to–tre desiliter fløyte
    2. nokre få
      • feberen gav seg etter ein to–tre dagar;
      • ho drakk ein to–tre supar før ho svarte
  • tre–fire
    1. tre til fire
      • prosjektet er ferdig om tre–fire år;
      • det er tre–fire varmegrader ute
    2. nokre få
      • har du tre–fire minutt?
      • ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta

unge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ungi

Tyding og bruk

  1. avkom av dyr
    Døme
    • katta har fått fire ungar
  2. avkom av menneske;
    Døme
    • ein unge på fem år;
    • dei har tre ungar;
    • ungane leikte i hagen

røyrblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tynn og brei flis av tre eller plast som blir brukt for å lage lyd i røyrbladinstrument
Døme
  • fagottar har doble røyrblad

tredjegir

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gir (1, 1) nummer tre på bil, sykkel eller liknande
Døme
  • køyre i tredjegir

3D-grafikk

substantiv hankjønn

Opphav

av 3D

Tyding og bruk

datagrafikk som representerer det virtuelle innhaldet i tre dimensjonar
Døme
  • eit dataspel med 3D-grafikk

ess 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk es; frå latin as, romersk mynteining

Tyding og bruk

  1. spelkort med høgaste verdi;
    einar i kortspel
    Døme
    • ha tre ess på hand;
    • få utdelt spar ess;
    • ess er verdt 14 poeng
  2. flinkaste eller gjævaste person;
    Døme
    • ho var esset på laget

tørrtre, turrtre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tre som har tørka inn

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Tyding og bruk

  1. som har maksimalt innhald;
    fylt (til randa)
    Døme
    • duken er full av flekker;
    • ho er full av idear;
    • glaset er fullt av vatn;
    • beina er fulle i myggstikk;
    • magasina er fullare enn på same tid i fjor
  2. fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
    Døme
    • fullt namn;
    • betale full pris;
    • ein modell i full storleik;
    • eg har full kontroll!
    • dei var alt i full gang, då eg kom;
    • gje full gass;
    • den heile og fulle sanninga;
    • huset står i full loge
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på;
      • det er heilt og fullt mi skyld;
      • ho er ikkje fullt så stor;
      • det er hardt, men like fullt moro
  3. Døme
    • drikke seg full;
    • skjenkje nokon full;
    • vere drita full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • for fulle mugger
    av all si kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • produsere for fulle mugger
  • for fullt
    med alt ein har;
    med toppfart
    • ho arbeider no for fullt med saka;
    • produksjonen går for fullt
  • fullt hus
    1. sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    2. i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    3. beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikeleg av
  • ha hendene fulle
    ha mykje å gjere;
    vere travel
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • like fullt
    kor som er;
    likevel, enda
    • konklusjonen er like fullt krystallklar;
    • dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det monar
    • statistikken viser detaljane til fulle;
    • forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive