Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

tiggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som tigg eller som lever av å tigge (3)

tigge

tigga

verb

Opphav

norrønt þiggja ‘få, ta imot’

Tyding og bruk

  1. be om (å få)
    Døme
    • tigge juling
  2. be tynt, naudbe, bønfalle
    Døme
    • tigge om å få bli med
  3. be om mat, pengar eller anna til livsopphald eller til eit godt føremål
    Døme
    • tigge på, ved dørene;
    • tigge vinstar til basaren

lasaron

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk , opphavleg ‘fattig, spedalsk person’, av det bibelske namnet Lasarus

Tyding og bruk

fillete, forkomen person;

rotvelsk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk av Rot ‘tiggar’, sisteleddet I velsk

Tyding og bruk

fantespråk, forbrytarspråk

halloween

substantiv hankjønn

Uttale

hælåviˊn eller halåviˊn

Opphav

av engelsk halloween, samantrekking av All-Hallow-Even ‘alle helgenars aftan’

Tyding og bruk

den siste kvelden i oktober, som blir feira ved at (særleg) barn kler seg ut, går frå hus til hus og tiggar snop, og ved at ein set ut utskorne graskar med lys i;

ynkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. klagande, jamrande
    Døme
    • marmælen ropte med ynkeleg mål
  2. Døme
    • det var ynkeleg å sjå kor vondt ho hadde det;
    • ein fillete, ynkeleg tiggar;
    • eit ynkeleg resultat
    • òg som adverb:
      • han var så ynkeleg liten;
      • det gjekk ynkeleg seint

tiggarstav

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i overført tyding: symbol på fattigdom
Døme
  • gripe, ta til tiggarstavenbli tiggar;
  • drive til tiggarstavenruinere

stakkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafkarl ‘tiggar’; eigenleg ‘kar som går med stav’

Tyding og bruk

  1. hjelpelaus person eller skapnad som det er synd i;
    maktlaust menneske
    Døme
    • ein fattig stakkar;
    • ein livredd stakkar;
    • vere ein stakkarikkje vere noko til menneske
  2. som apposisjon: uheldig person, skapning
    Døme
    • fekk du ikkje vere med, stakkar?
    • dei var heilt forkomne av svolt, stakkarane

dervisj

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tyrkisk; frå persisk darwish ‘tiggar’

Tyding og bruk

medlem av eit religiøst samfunn innan islam