Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 56 oppslagsord

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

fransk terrain; av latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. lende, mark, område (særleg utanfor tettbygde strøk)
    Døme
    • jaktterreng;
    • skiterreng;
    • skogsterreng;
    • ope, tungt, vanskeleg, ulendt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
    • òg i overført tyding:
      • det politiske terrenget
  2. område som ein rår over, no berre i overført tyding, i faste uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
  • tape terreng
    miste makt, popularitet og liknande
  • vinne terreng
    ha framgang, styrkje stillinga si

oppklaringspatrulje, oppklåringspatrulje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

militær vaktrunde for å undersøkje terreng, fiendsleg stilling eller liknande

oppstiging 2, oppstigning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

veg eller terreng som ein følgjer når ein går opp på eit fjell eller liknande
Døme
  • oppstiginga var frykteleg bratt

ras

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ras ‘bråhast, skunding’

Tyding og bruk

  1. masse av stein, jord, snø eller liknande som rasar (2 eller har rasa nedover i terreng;
    Døme
    • to hus vart tekne av raset;
    • det har gått eit ras på staden;
    • raset losna oppe i fjellsida
  2. i overført tyding: store mengder med noko som kjem i rask rekkjefølgje
    Døme
    • eit ras av kjensler;
    • det kom eit ras av søknader

pass 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom engelsk og tysk; frå latin passus ‘steg’

Tyding og bruk

trong (farande) fjellkløft;
djupt skar;
fjellovergang i vanskeleg terreng

tungvinn, tungvint

adjektiv

Opphav

av -vinn

Tyding og bruk

  1. tung å bruke, arbeidskrevjande, ulagleg, upraktisk, omstendeleg, gammaldags
    Døme
    • tungvinn reiskap;
    • tungvinn ordning;
    • tungvinn gardsdrift;
    • ikkje gjer det så tungvint
  2. Døme
    • tungvint terreng
  3. om person: tung og sein i rørslene

motocross

substantiv inkjekjønn

Uttale

moˊtokrås

Opphav

førsteleddet av fransk av moto ‘motorsykkel’; etterleddet av engelsk cross-country ‘i terreng, utanfor veg’

Tyding og bruk

terrengløp for motorsyklar

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark

myrlende

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

myrete område;
sumpete terreng

krater 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , opphavleg ‘skål, bolle’

Tyding og bruk

  1. trektforma vulkanmunning
  2. skålforma søkk i terreng, danna til dømes ved bombe- eller meteorittnedslag