Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

termin

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin terminus ‘grense’

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom
    Døme
    • butikken gjekk i pluss i første termin
  2. fastsett tidsfrist;
    Døme
    • avdraga er fordelte på fleire terminar
  3. sum (avdrag eller renter) som ein skal betale innan termin (2)
    Døme
    • betale førre termin
  4. rekna dato for fødsel (1)
    Døme
    • ho har termin i slutten av juni;
    • barnet kom to dagar før termin

terminal 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av latin terminus; jamfør termin

Tyding og bruk

  1. større stasjon (2) for transportmiddel som fraktar passasjerar eller gods
    Døme
    • godset blir lest av på terminalen
  2. lite apparat som sender og mottek informasjon frå ein sentral datamaskin;
    Døme
    • datamaskinen har ein enkel terminal

budsjettermin, budsjett-termin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidsrom som eit budsjett blir sett opp for;
jamfør termin (1)

etterskotsrente, etterskottsrente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rente (1, 2) på lån betalt ved slutten av ein termin (3)
  2. tilleggsrente ved for sein betaling rekna frå forfall og fram til betalinga;

annuitet

substantiv hankjønn

Uttale

anuiteˊt

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin; av latin annus ‘år’

Tyding og bruk

fast sum av renter og avdrag som skal betalast kvar termin til dess eit lån er nedbetalt

forfall 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; av forfalle

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i forfall;
    • moralsk forfall
  2. siste betalingsfrist;
    Døme
    • betale ved forfall

tidlengd, tidlengde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk