Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
107 treff

Nynorskordboka 107 oppslagsord

takk 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt þǫkk

Tyding og bruk

  1. kjensle av skyldnad og velvilje andsynes nokon som har gjort ein ei teneste eller synt velvilje;
    Døme
    • eg var overvelda og full av takk
  2. teikn på takk (1, 1) i form av ytring eller anna handling
    Døme
    • ei gåve til takk;
    • få ei blomebukett som takk for arbeidet;
    • vere takk skuldig;
    • du skal ha takk for innspelet
  3. brukt i utrop for å gje uttrykk for takksemd;
    brukt i høfleg samtykke eller avslag
    Døme
    • takk for hjelpa!
    • takk for maten!
    • så takk!
    • ja takk;
    • nei takk
  4. brukt ironisk om gjengjeld som syner manglande takksemd
    Døme
    • det var takken for å vere hjelpsam!

Faste uttrykk

  • da skal du ha takk
    brukt som uttrykk for negativ overrasking: da er det gjort;
    da nyttar ingen ting
  • mange takk
    brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam
  • sjølv takk
    takk, det same;
    takk til deg òg
    • takk for laget! – Sjølv takk!
  • ta til takke med
    nøye seg med
  • takk for sist
    • brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
    • brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
  • takk og farvel
    det at noko tek slutt
    • dette er takk og farvel til norsk toppfotball
  • takk og pris
    brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam;
    heldigvis
    • takk og pris for at vi bur i eit demokrati;
    • takk og pris kom ho seg unna
  • takk vere
    på grunn av
Artikkelside

takk 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spist framspring;
tagg, pigg
Døme
  • eit gevir med mange takkar;
  • takkane på blada minner om kvasse tenner
Artikkelside

takk 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Faste uttrykk

  • tikk takk
    brukt for å etterlikne lyden av ei klokke
Artikkelside

takke 2

takka

verb

Opphav

norrønt þakka

Tyding og bruk

  1. uttrykkje takksemd;
    seie ‘takk’
    Døme
    • takke for hjelpa;
    • ho takka for gåva;
    • dei takkar for turen
  2. gje noko eller nokon æra eller ansvaret for;
    skulde
    Døme
    • det er mora å takke at ho er slik;
    • eg har berre meg sjølv å takke

Faste uttrykk

  • takka vere
    på grunn av;
    som følgje av;
    takk vere
    • det gjekk godt, takka vere bilbeltet
  • takke av
    • trekkje seg tilbake;
      ta avskil;
      slutte (i arbeid)
      • ho takka av etter mange år i styret
    • ta avskil med (nokon som sluttar i arbeid)
      • dei takka av gamle medarbeidarar
  • takke for seg
    • ta avskil og seie ‘takk’
      • gjestene takka for seg
    • slutte å verke
      • pc-en takka for seg
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja
  • takke nei
    avslå
    • takke nei til tilbodet
  • takke seg til
    like noko betre enn noko anna;
    heller vilje ha
    • takke meg til den gamle ordninga
Artikkelside

rosestokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  2. beintapp som ein takk (2 veks ut frå, på gevir på hannhjort eller elg
Artikkelside

blom 1, blome 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt blóm nøytrum og blómi maskulinum

Tyding og bruk

  1. plantedel som består av ei samling (godt synlege) farga kronblad og andre delar som inngår i formeiringa av planta;
    Døme
    • ei plante med vakre raude blomar;
    • eit tre med velduftande blomar
  2. plante med ein eller fleire blomar (1 og ikkje trevoren stengel;
    Døme
    • det veks blomar i hagen;
    • kjøpe blomar til morsdagen
  3. ting eller figur som liknar på ein blom (1, 1)
    Døme
    • ei festdrakt med broderte blomar;
    • eit smykke med ein blome av sølv
  5. særleg i bunden form eintal: det beste, gjævaste eller venaste av noko
    Døme
    • samle blomen av ungdomen vår

Faste uttrykk

  • i blom
    med utsprotne blomar;
    i bløming
    • solsikkene står i blom
  • seie det med blomar
    uttrykkje beundring, ros, takk eller liknande ved å gje blomar
  • slå ut i full blom
    i overført tyding: kome til uttrykk i full mon
    • talentet hennar har slått ut i full blom
Artikkelside

sleivkjeft

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som er sleivkjefta;
    Døme
    • han er ein sleivkjeft
  2. sleivkjefta tale;
    Døme
    • berre få sleivkjeft til takk
Artikkelside

takk for sist

Tyding og bruk

Sjå: sist, takk
  1. brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
  2. brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
Artikkelside

sist 3

adverb

Opphav

norrønt sízt, opphavleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Tyding og bruk

  1. etter noko anna;
    seinast;
    Døme
    • kome sist av alle
  2. mot slutten
    Døme
    • sist i september
  3. lengst bak;
    attarst, til slutt
    Døme
    • stå sist i rekkja
  4. dårlegast
    Døme
    • bli sist i tevlinga
  5. som går nærmast føre
    Døme
    • de gjekk same vegen som sist

Faste uttrykk

  • sist av alt
    framfor alt ikkje;
    helst ikkje
    • det var no det eg sist av alt ville
  • sist, men ikkje minst
    til slutt av det som er nemnt, men viktigare enn plasseringa skulle tilseie
  • takk for sist
    • brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
    • brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
  • til sjuande og sist
    heilt til slutt
Artikkelside

sist 1

adjektiv

Opphav

norrønt síðastr; jamfør sist (3

Tyding og bruk

  1. som kjem til slutt
    Døme
    • gå siste året på skulen;
    • siste frist;
    • sende ei siste helsing
    • brukt som substantiv:
      • ho hadde vore sjuk i det siste
  2. som utgjer resten av noko
    Døme
    • bruke siste mjølet
  3. dårlegast, lågast i makt, rang, kvalitet eller liknande
    Døme
    • siste sort
  4. som går nærmast føre;
    Døme
    • sist veke;
    • takk for siste brevet ditt

Faste uttrykk

  • den siste til å
    den som har minst grunn til å
    • eg skal vere den siste til å klage
  • leggje siste hand på noko
    avslutte noko
    • leggje siste hand på verket
  • liggje på det siste
    vere nær ved å døy;
    liggje for døden
  • syngje på siste verset
    gå mot slutten
Artikkelside