Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
tøvêr
,
tøver
,
tøyvêr
,
tøyver
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tø
(
2
II)
Tyding og bruk
mildvêr
,
tøyr
,
linne
(
1
I)
Døme
kulda gjekk over i
tøvêr
lettare (politisk) stemning
;
friare forhold
Døme
det har kome eit
tøvêr
i politikken
Artikkelside
tøve
tøva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þǿfa
;
samanheng
med
tave
(
1
I)
Tyding og bruk
gni, bråke (ulltøy) i vatn for å krympe og gjere tettare, mjukare og sterkare
Døme
tøve vottar, sokkar
dryge
,
nøle
(
2
II)
,
vente
(
2
II)
;
hefte
(
2
II)
,
somle
Døme
tøve (ei stund) før ein svarer, før ein fer
refleksivt
:
det tøvest før dei kjem
–
det dreg ut
;
gå og tøve lenge med noko
tale usant
eller
ualvorleg
;
røre
(
2
II)
,
tulle
(
3
III)
,
tøyse
(
2
II)
Døme
nei, no tøver du (berre)
Artikkelside
tøvar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som tøver
Artikkelside