Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

tøvêr, tøver, tøyvêr, tøyver

substantiv inkjekjønn

Opphav

av (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kulda gjekk over i tøvêr
  2. lettare (politisk) stemning;
    friare forhold
    Døme
    • det har kome eit tøvêr i politikken

tøve

tøva

verb

Opphav

norrønt þǿfa; samanheng med tave (1

Tyding og bruk

  1. gni, bråke (ulltøy) i vatn for å krympe og gjere tettare, mjukare og sterkare
    Døme
    • tøve vottar, sokkar
  2. Døme
    • tøve (ei stund) før ein svarer, før ein fer
    • refleksivt:
      • det tøvest før dei kjemdet dreg ut;
      • gå og tøve lenge med noko
  3. tale usant eller ualvorleg;
    Døme
    • nei, no tøver du (berre)

tøvar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som tøver