Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 277 oppslagsord

svensk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av svensk (2

Tyding og bruk

språk i den austnordiske språkgruppa hovudsakleg brukt i Sverige og Finland
Døme
  • svensken hans er lytelaus
  • brukt i nøytum:
    • snakke eit godt svensk

svensk 2

adjektiv

Opphav

norrønt svenskr; av svear

Tyding og bruk

som gjeld Sverige og svenskar
Døme
  • ein svensk kollega

svenske 2

svenska

verb

Tyding og bruk

prøve å snakke svensk;
bruke svenske ord og vendingar

risk

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk eller svensk

Tyding og bruk

Døme
  • ta risken på noko

rete

reta

verb

Opphav

frå svensk; jamfør reite

Tyding og bruk

erte, pirre, irritere

bringe 2

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå svensk målføre brind, brinde

Tyding og bruk

oppkjefta, oppkjeftig

adjektiv

Opphav

av svensk uppkäftig

Tyding og bruk

som seier imot;
småfrekk, bråkjekk, nasevis
Døme
  • ein oppkjefta gutunge

ralle 3

ralla

verb

Opphav

jamfør svensk dialekt ralla ‘springe omkring, drive dank’; jamfør rallar

Tyding og bruk

fare ikring;
Døme
  • dei ralla rundt i gatene

rallar

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk, truleg av rallväg ‘jernbane’; jamfør ralle (3

Tyding og bruk

om eldre forhold: omreisande anleggsarbeidar, særleg på jernbane- eller veganlegg;

kjei, kei 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom svensk tjej; frå romani 'jente’

Tyding og bruk