Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

sveiser

substantiv hankjønn

Opphav

eigenleg sveitsar fordi sveitsarar kom til Noreg som lærarar i fjøsstell i 1850-åra

Tyding og bruk

Artikkelside

sveise 1

sveisa

verb

Opphav

av sveipe og sveive

Tyding og bruk

  1. kaste, slengje eller slå med ein kraftig sving
    Døme
    • sveise til ein
  2. gå med svingande rørsler;
    i presens partisipp:
    Døme
    • kome sveisande
Artikkelside

sveise 2

sveisa

verb

Opphav

frå tysk eigenleg ‘få til å sveitte’

Tyding og bruk

  1. få i stand binding mellom to metallstykke med å hamre, presse eller smelte dei saman ved høg temperatur
    Døme
    • sveise saman jernplater
    • binde saman plast, vinyl og liknande ved smelting
      • sveise golvbelegg
  2. Døme
    • okkupasjonen sveiste folk saman
Artikkelside

fjøsrøktar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som steller husdyr;
jamfør røktar
Artikkelside

vernebrille

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal:
Døme
  • bruk vernebriller når du sveiser!
Artikkelside

sveisar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som sveiser metall
Døme
  • verkstaden søkjer etter sveisarar og platearbeidarar
Artikkelside

sveis 2

substantiv hankjønn

Opphav

av sveise (2

Tyding og bruk

skøyt som kjem i stand når ein sveiser
Døme
  • røyret rauk i sveisen
Artikkelside

røktar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som røktar noko, til dømes dyr
Døme
  • fjøsrøktar – fjøskar, sveiser
Artikkelside