Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

sveig 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sveigr; av svige (2

Tyding og bruk

  1. tynn, bøyeleg kvist
  2. Døme
    • meien gjev sveig

sveig 2

adjektiv

Opphav

norrønt sveigr ‘bøyeleg’

Tyding og bruk

  1. litt våt, råsken
    Døme
    • eg er sveig på føtene;
    • sokkane er sveige

sveie, sveige

sveia, sveiga

verb

Opphav

norrønt sveigja; av svige (2 og sveig (2

Tyding og bruk

  1. gjere boge;
  2. Døme
    • sveie med staven

svolk

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samanheng med svill

Tyding og bruk

  1. tynn, bøyeleg kjepp;
    Døme
    • han fekk svolkhan vart dengd med svolk
  2. tjukk stav, lurk
  3. svær, kraftig kar

svage

svaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

kanskje samanheng med sveig (2

Tyding og bruk

lee seg att og fram (om same punktet);
Døme
  • treet stod og svaga