stupe
stupa
verb
Opphav
norrønt stúpa ‘stå i vêret’; samanheng med stuvTyding og bruk
- kaste, styrte (seg) (med hovudet føre)
Døme
- stupe frå timeteren;
- kaste kleda og stupe i sjøen;
- stupe kråke – gjere kollbytte;
- hauken stuper (seg) rett ned på byttet;
- jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
- falle, sige, styrte (brått framover)
Døme
- stupe så lang ein er
- falle om
- drive på til ein stuper
- gå rett ned i
Døme
- fjellet stupte i sjøen
Faste uttrykk
- stupe ut iòg: handle utan å tenkje seg om