Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

strupe 2

strupa

verb

Tyding og bruk

  1. klemme, knipe, trykkje i hop;
    ta strupetak, strype, strøype
  2. minke tilførsla av luft, gass, væske i ein maskin, motor;
    Døme
    • strupe motoren

strupe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt str(j)úpi

Tyding og bruk

  1. fremre del av halsen
    Døme
    • flyge i strupen på ein
    • øvste del av luft- og matrøyret
      • det kom nokre rare lydar frå strupen
  2. smal opning

Faste uttrykk

  • fukte strupen
    drikke (litt)
  • setje kniven på strupen
    gje ein siste frist, varsel

isfugl

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Eisvogel, omlaging av gammalhøgtysk isarnovogel, samanheng med tysk Eisen ‘jern’; jamfør isenkram

Tyding og bruk

grøn og blå fugl med rustraud underside, kvit strupe, stutte venger og langt nebb;
Alcedo atthis

laryngal 2

adjektiv

Opphav

av gresk larynx, genitiv laryngos, ‘svelg, strupe(hovud)'

Tyding og bruk

om språklyd: som blir laga i strupehovudet

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hovudet og resten av kroppen
    Døme
    • strekkje hals for å sjå betre;
    • leggje armane om halsen på nokon;
    • kaste seg om halsen på nokon
  2. Døme
    • ha trong hals;
    • fukte halsen;
    • få noko i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekkje halsen
    Døme
    • skjorta er litt vid i halsen;
    • genser med høg hals;
    • ta på seg ein hals før ein går ut i kulda
  4. smalnande del som minner om ein hals (1);
    smalt parti, til dømes om landskap
    Døme
    • halsen på ein gitar
  5. smalnande del fram mot stamnen på ein båt; jamfør båthals
    Døme
    • sitje framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) fremste, nedste hjørnet på eit segl
    Døme
    • liggje for babords halsar
  7. brukt nedsetjande som etterledd i samansetningar: uvørden person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • få/ha opp i halsen
    vere lei av;
    ha fått nok av noko eller nokon
    • eg har fått dei langt opp i halsen
  • gje hals
    • om hund: gøy
    • kaste opp
  • hals over hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • kross på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • vi gjekk laus på problemet med krum hals
  • over hals og hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • dei er fotballfans på sin hals
  • setje latteren i halsen
    brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
  • vri halsen om på
    gjere det av med nokon;
    drepe
    • viss du ikkje teier no, vrir eg halsen om på deg!

kverk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kverk ‘strupe’

Tyding og bruk

innvendig side av hals eller strupe;
gjelle på fisk
Døme
  • ta ut kverken

Faste uttrykk

  • ta kverken på
    ta livet av

jaktfalk

substantiv hankjønn

Opphav

av jakt (2

Tyding og bruk

fugl i falkefamilien med lys grå overside, kvit strupe og gråkvit underside med mørkebrune flekker;
Falco rusticolus

fukte strupen

Tyding og bruk

drikke (litt);
Sjå: strupe

havlire

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør lire (2

Tyding og bruk

fugl i stormfuglfamilien med svart overside og kvit strupe og underside;
Puffinus puffinus

guttural 2

adjektiv

Opphav

av latin guttur ‘svelg, strupe’

Tyding og bruk

  1. som gjeld strupen
  2. om språklyd: som blir laga med tungeryggen mot den mjuke ganen;