Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

strete 2

streta

verb
kløyvd infinitiv: streta

Opphav

norrønt strita

Tyding og bruk

slite og slepe;
ta eit røynetak;
streve

Faste uttrykk

strete 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stræti, gjennom gammalengelsk, frå latin strata (via) ‘jamna, brulagd (veg), i tydinga til strete (1, 2) frå engelsk strait, av latin strictus ‘stram, trong’; jamfør strikt

Tyding og bruk

  1. smal gate
    Døme
    • gå ut på gater og strete
  2. smalt, trongt sund (1
    Døme
    • sigle gjennom stretet mellom Korsika og Sardinia;
    • det smale stretet inn til Svartehavet

streite 1

streita

verb

Opphav

samanheng med strete (2

Tyding og bruk

røyne seg hardt;
streve

Faste uttrykk

stritte imot

Tyding og bruk

gjere motstand;
Sjå: stritte
Døme
  • dyrlegen fekk undersøkt hunden sjølv om han stritta imot;
  • ho kjende kroppen stritta imot før fallskjermhoppet

stritte

stritta

verb
kløyvd infinitiv: stritta

Tyding og bruk

stå stritt (2 ut
Døme
  • håret og skjegget stritta til alle kantar

Faste uttrykk

bakfot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av dei to attarste føtene på eit firføtt dyr
Døme
  • hesten reiste seg på bakføtene

Faste uttrykk

  • berre kjeften og bakføtene
    stor i kjeften, men elles lite tess
  • setje seg på bakføtene
    slå seg vrang, strete imot;
    setje seg på bakbeina

strete imot

Tyding og bruk

gjere motstand;
Sjå: strete

streite imot

Tyding og bruk

gjere motstand;
Sjå: streite

setje seg på bakføtene

Tyding og bruk

slå seg vrang, strete imot;
Sjå: bakfot

stret

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med strete (3

Tyding og bruk

slit og slep, røynetak