Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

stoffe

stoffa

verb

Tyding og bruk

stryke botnstofffartøy

stoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk og, gammalfransk; opphavleg kanskje frå gresk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eldfaste stoff;
    • kjemiske stoff
  2. Døme
    • det er godt stoff i den jenta
  3. Døme
    • det er godt stoff i dressen;
    • kjøpe stoff til nye gardiner
  4. innhald (i forteljing, emne);
    Døme
    • ha stoff til fleire avhandlingar, romanar
  5. narkotisk middel
    Døme
    • gå på stoff;
    • (mis)bruke stoff

mekanisk blanding

Tyding og bruk

blanding der dei ulike stoffa ikkje dannar ei kjemisk sambinding, men framleis kan registrerast kvar for seg;
Sjå: mekanisk

mekanisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå latin; jamfør mekanikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld maskinar
    Døme
    • ein mekanisk verkstad;
    • mekanisk industri
  2. som blir gjord eller driven med maskinar eller andre tekniske hjelpemiddel
    Døme
    • mekaniske leiker
    • brukt som adverb
      • rekepellinga skjer no mekanisk
  3. som følgjer fysiske lover;
    som gjeld mekanikk (3)
    Døme
    • mekanisk reinsing;
    • mekanisk krefter
  4. som hender automatisk eller rutinemessig;
    viljelaus, umedviten
    Døme
    • mekanisk pugg
    1. brukt som adverb
      • arbeide mekanisk

Faste uttrykk

  • mekanisk blanding
    blanding der dei ulike stoffa ikkje dannar ei kjemisk sambinding, men framleis kan registrerast kvar for seg

konsistens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin; av latin consistere ‘stanse, stå fast’

Tyding og bruk

  1. grad av fastleik i ein masse
    Døme
    • stoffa har ulik konsistens;
    • vere laus i konsistensen;
    • fisken er fast i konsistensen
  2. i overført tyding: det å vere konsistent (2)
    Døme
    • mangle ideologisk konsistens

væskeform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ved smelting går dei fleste stoffa over i væskeform

staffere

staffera

verb

Opphav

gjennom lågtysk, tysk, frå gammalfransk av; italiensk stoffa ‘stoff’

Tyding og bruk

pryde, stase til;
jamfør utstaffere

sameine

sameina

verb

Opphav

av eine (3

Tyding og bruk

  1. føre, smelte, slå saman i ein heilskap
    Døme
    • sameine dei beste eigenskapane i dei to artene
    • refleksivt: semjast
      • få folk til å sameine seg el. sameinast
    • i perfektum partisipp:
      • Dei sameinte nasjonanefork. SN
  2. i kjemi: få sams, endra molekylstruktur
    Døme
    • dei to stoffa sameinte seg til ei ny sambinding
  3. få til å høve i hop
    Døme
    • prøve å sameine vitskap og kristendom

samansetnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere samansett
  2. måte som noko er samansett på
    Døme
    • fargesamansetnad;
    • stoffa har ulik samansetnad
  3. noko som er samansett