Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

stelle 2

stella

verb

Opphav

av stall

Tyding og bruk

  1. vere oppteken med;
    arbeide, sysle med
  2. halde i stand;
    skipe til;
    Døme
    • stelle buskapen;
    • stelle seg før ein går ut;
    • stelle huset, hagen;
    • stelle eit barn – vaske og kle
  3. Døme
    • stelle seg dumt;
    • vere flink å stelle med pengar;
    • stelle til gjestebod;
    • stelle pent med sykkelen sin;
    • vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med

Faste uttrykk

  • stelle med
    pusle, sysle med (noko)
  • stelle opp til
    hisse, øse (nokon) opp til å gjere (noko)
  • stelle på
    reparere (noko)
Artikkelside

budeie

substantiv hokjønn

Opphav

av norrønt bú ‘buskap’ og norrønt deigja ‘tenestejente’

Tyding og bruk

kvinne som steller krøtera på ein gard eller ei seter
Artikkelside

pleiar

substantiv hankjønn

Opphav

av pleie (2

Tyding og bruk

person som passar og steller pleietrengande
Artikkelside

operatør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør operere

Tyding og bruk

  1. lege som opererer;
  2. person som bruker, passar eller steller med eit apparat eller ein maskin
  3. person eller føretak som set i gang eller organiserer noko;
    jamfør turoperatør
    Døme
    • operatørane på oljefelta
Artikkelside

motorsenter

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stad der motorinteressert ungdom samlast og steller med køyretøya sine
  2. verksemd som sel motorkøyretøy
Artikkelside

myntvesen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning for personar og institusjonar som steller med myntinga i eit land;
Artikkelside

myntstell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning for personar og institusjonar som steller med myntinga i eit land;
Artikkelside

aldersbustad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bustad for eldre menneske som steller seg sjølve
Døme
  • eldresenter med aldersbustader
Artikkelside

vyrden, vørden

adjektiv

Tyding og bruk

  2. som steller seg skikkeleg;
Artikkelside

gjestmild

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjerne tek imot og steller godt med gjester og framande;
    Døme
    • gjestmildt folk
  2. om landskap og ytre levevilkår: triveleg og lett å vere og ferdast i;
    motsett ugjestmild
    Døme
    • gjestmildt klima
Artikkelside
Side 1 av 3