Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

stake 2

staka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt staka; av stake (1

Tyding og bruk

  1. setje opp stakar
    Døme
    • stake opp, ut vegen, kursenòg: gjere eit nybrotsarbeid
    • opne, reinse med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
      • stake opp ein kloakkleidning
  2. skuve fram (med stake)
    Døme
    • stake ein elvebåt;
    • skiløparene staka seg over flatene
  3. gå stivt, tungt og seint;
    stave, stolpre (med stav)
    Døme
    • det var så vidt han staka seg over golvet

stake 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med sisteleddet i norrønt lýsistaki; eigenleg ‘noko stivt og fast’

Tyding og bruk

  1. lang, rett stong brukt til merke, reiskap og liknande;
    Døme
    • merkje ein veg med stakar;
    • skuve ut båten med ein stake
    • flytande sjømerke
      • innseglinga var merkt med stakar
  2. Døme
    • setje lyset i staken
  3. lang, mager person

stong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stǫng; truleg av stinge

Tyding og bruk

  1. lang og heller grann lekam;
    Døme
    • fiske med sluk og stong
    • i idrett:
      • ikkje ha eit skot mellom stengenerett på mål
  2. Døme
    • ei stong er til vanleg seks alner lang

sjalte

sjalta

verb

Opphav

frå tysk eigenleg ‘stake (skip)'

Tyding og bruk

kople
Døme
  • sjalte inn førstegiret

Faste uttrykk

  • sjalte over
    skifte over (til noko anna)
  • sjalte ut
    sortere vekk;
    skyve ut;
    vrake

stavre

stavra

verb

Opphav

av stav og stake (1

Tyding og bruk

gå stivt og ustøtt
Døme
  • stavre seg opp trappa;
  • stavre seg på føtene

stave 1

stava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av stav

Tyding og bruk

  1. bruke stav;
    Døme
    • stave seg over golvet
  2. bruke skistavar for å kome seg framover;
    Døme
    • stave seg mot mål
  3. syne tydelege linjer eller striper
    Døme
    • det stavar i vatnet

einstaka

adjektiv

Opphav

norrønt einstaka; av ein (2 og stake (1

Tyding og bruk

som er for seg sjølv;
Døme
  • eit einstaka tilfelle

ræl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hræll ‘pinne til å greie trådane i veven’

Tyding og bruk

stikke (1, 1), stong (til å stake opp røyr)

oppstaka

adjektiv

Opphav

av opp og stake (2

Tyding og bruk

  1. som er merkt opp eller stukke opp
    Døme
    • følgje dei oppstaka vegane
  2. i overført tyding: val eller retning som er gjeve på førehand
    Døme
    • elevane fekk gjere fleire eigne val i den oppstaka skulegangen
  3. som er opna opp med bøyeleg stong eller liknande
    Døme
    • eit oppstaka kloakkrøyr

stokkete

adjektiv

Opphav

norrønt stǫkkóttr; samanheng med stake (1

Tyding og bruk

stutt(varig)
Døme
  • ei stokkete stund