Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

steinete

adjektiv

Tyding og bruk

full av stein
Døme
  • steinete strender

tel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, botn’

Tyding og bruk

  1. hard, steinete grunn;
  2. botn i vove stoff (til skilnad frå broderi eller dekorasjon som er sydd på)
  3. kort og fin ull inst mot skinnet hos sau

steinskvett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trostefugl med blågrå el brungrå overside og brunoransje underside som helst held seg i steinete terreng;
Oenanthe oenanthe

steinlendt

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • dalen er trong og steinlendt

sløvast

verb

Tyding og bruk

bli sløv
Døme
  • ljåen sløvast raskt i steinete mark;
  • sløvast av rusmiddel;
  • ein sløvast av den daglege tralten

rabb, rabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mellomnorsk rabbi

Tyding og bruk

steinete, skrinn og ofte låg jordrygg

skrabb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. grunt, tørt og steinete stykke i åker og eng
  2. skral og skranglete ting
    Døme
    • ein skrabb av ein bil

gryvle

substantiv inkjekjønn

Opphav

av grov (3

Tyding og bruk

vilt, steinete lende

lende 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av land (1

Tyding og bruk

Døme
  • steinete lende;
  • vanskeleg lende;
  • i ope lende

skrapslått

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

slått (1, 1) på steinete og dårleg mark