Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

steinete

adjektiv

Tyding og bruk

full av stein
Døme
  • steinete strender

steinskvett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trostefugl med blågrå el brungrå overside og brunoransje underside som helst held seg i steinete terreng;
Oenanthe oenanthe

steinlendt

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • dalen er trong og steinlendt

sløvast

verb

Tyding og bruk

bli sløv
Døme
  • ljåen sløvast raskt i steinete mark;
  • sløvast av rusmiddel;
  • ein sløvast av den daglege tralten

rabb, rabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mellomnorsk rabbi

Tyding og bruk

steinete, skrinn og ofte låg jordrygg

skrabb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. grunt, tørt og steinete stykke i åker og eng
  2. skral og skranglete ting
    Døme
    • ein skrabb av ein bil

gryvle

substantiv inkjekjønn

Opphav

av grov (3

Tyding og bruk

vilt, steinete lende

lende 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av land (1

Tyding og bruk

Døme
  • steinete lende;
  • vanskeleg lende;
  • i ope lende

tel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, botn’

Tyding og bruk

  1. substans, materie, stoff, (godt) to;
    jamfør tæl
  2. grunnsubstans i kvernstein
  3. botnstykke i plog
  4. hard, steinete grunn
  5. botn i vove stoff
  6. fin ull i botnen av ulldekket på sauen (nærmast skinnet)

skrapslått

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

slått (1, 1) på steinete og dårleg mark