Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

steikje, steike

steikja, steika

verb

Opphav

av steik (1

Tyding og bruk

  1. til skilnad frå koke (3, 1);
    lage til mat over sterk varme (utan vatn, ofte med feitt)
    Døme
    • steike fisk, flesk (i panne);
    • steike brød (i omnen);
    • steike lam på spidd
  2. utsetje for sterk varme
    Døme
    • sitje og steike seg i sola, ved peisen
  3. skine klart og sterkt;
    Døme
    • sola steikte heile dagen
    • i presens partisipp:
      • steikjande solskin

gorojarn, gorojern

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

jern til å steike goro i

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  1. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  2. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  3. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen (1)
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen

fritte

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk friggere ‘bake, steike’

Tyding og bruk

finmalen masse av glas til å lage fritteporselen av

frikadelle

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk fritto ‘steikt’, opphavleg av latin frigere ‘riste, steike’; jamfør fritere

Tyding og bruk

steikt kjøtbolle av fin, lett kjøtfarse