stamme 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
Opphav
frå lågtysk; samanheng med stå (3Tyding og bruk
- kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
Døme
- ei slank stamme;
- borken på stamma var tjukk og knudrete
- som etterledd i ord som
- bjørkestamme
- trestamme
- fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;hovuddel, kjerne
Døme
- byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
- desse spelarane er stamma i laget
- gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
Døme
- germanske stammar
- fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
- som etterledd i ord som
- torskestamme
- viltstamme
- i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
Døme
- 'sov-' er stamma av verbet å sove
Faste uttrykk
- eplet fell ikkje langt frå stammabrukt om person som liknar far sin eller mor si
- siste skot på stammasiste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe