Avansert søk

83 treff

Nynorskordboka 83 oppslagsord

stål 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stál

Tyding og bruk

  1. tett samanpakka lag;
  2. rom til høy eller korn;
    Døme
    • stålet var tomt

stål 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stál, opphavleg ‘noko stivt og hardt’; samanheng med stag

Tyding og bruk

  1. samnemning for jernlegeringar som ein kan smi (1)
    Døme
    • rustfritt stål;
    • ei øksegg er av stål;
    • berebjelkar av stål
  2. del av gjenstand eller reiskap av stål (2, 1);
    jamfør skeisestål
    Døme
    • skifte stålet i dreiebenken
  3. pengar, gryn (5)

Faste uttrykk

  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • mjukt stål
  • vilje av stål
    sterk vilje
    • ein gut med vilje av stål;
    • ho har vilje av stål

herde 2

herda

verb

Opphav

norrønt herða; av hard

Tyding og bruk

  1. gjere hard eller hardare
    Døme
    • herde stål
  2. gjere hardfør eller motstandsfør
    Døme
    • herde kroppen;
    • herde seg i motgang
  3. våge seg til, få seg til, halde ut;
    gidde, tole
    Døme
    • eg herder ikkje å ta i det;
    • eg herder meg ikkje ut i slikt vêr

Faste uttrykk

  • herde på
    drive på, henge i
    • la oss herde på ei stund til

stålfjør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • spent som ei stålfjør
    stivna av redsel eller spenning
    • han sat spent som ei stålfjør og lytta

gummikledd

adjektiv

Tyding og bruk

dekt av gummi;
jamfør kle (3)
Døme
  • skaftet på hammaren var av gummikledd stål

T-jern, T-jarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skipsplate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plate av jern eller stål som dannar skrog (2) på eit skip
Døme
  • klinke skipsplater saman

anløpe, anlaupe

anløpa, anlaupa

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. om fartøy: gå innom, stoppe ved
    Døme
    • ferja anløper kaia
  2. om metall: endre seg på overflata;
  3. varme opp att herda stål for å gjere det seigare og meir strekkfast;

stridshanske

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: hanske av stål eller solid lêr som vart brukt i strid

Faste uttrykk

  • kaste stridshansken
    yppe til strid

skruestikke, skrustikke

substantiv hokjønn

Opphav

etter lågtysk

Tyding og bruk

reiskap av stål til å skru fast eit arbeidsstykke i

Faste uttrykk

  • som i ei skruestikke
    heilt fast
    • ho satt fast som i ei skruestikke