Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

sprinte

sprinta

verb

Opphav

engelsk sprint; same opphav som sprette (2

Tyding og bruk

tevle i sprint;
springe i full fart
Døme
  • sprinte i hus før regnet kjem

sprint

substantiv hankjønn

Opphav

sjå sprinte

Tyding og bruk

kort løp (til fots, på skeiser, ski, sykkel eller med hest)
Døme
  • vere best i sprint, på sprinten