Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

sprinte

sprinta

verb

Opphav

av engelsk sprint; same opphav som sprette (1

Tyding og bruk

springe fort i eit løp eller for å nå noko;
Døme
  • han sprinta inn til sølv;
  • vi må sprinte i hus før regnet kjem

sprint

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sprinte

Tyding og bruk

  1. rask løping
    Døme
    • eg liker gonge betre enn sprint
  2. løp over kort distanse, til dømes i friidrett, sykling, på ski eller skeiser;
    Døme
    • vere best i sprint

sprinting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å sprinte
Døme
  • eit løp med sprinting på slutten