Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

sprike, sprikje

sprika, sprikja

verb

Opphav

samanheng med spreie (

Tyding og bruk

spile, strekkje ut
Døme
- sprike (med) fingrane;
- vesten spriker over magen – rekk ikkje saman over magen;
- sprike ut føtene
- i presens partisipp:
  lauvtrea stod nakne og sprikjande
gjere seg til
Døme
- gå der og sprike med ny dress
gå i kvar si lei, vere utan samanheng
Døme
- argumenta sprikte

Faste uttrykk

sprike seg
setje armar og føter ut; breie seg

yve 1

yva

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ýfa ‘ruske opp, eggje, utfordre’

Tyding og bruk

spreie, spile ut, reise
Døme
- katten yver håra;
- småfuglane sat og yvde – sprikte med fjørene
- vide seg ut
  leiven yvde litt når han vart dynka
- refleksivt:
  håra yver seg opp;
  havet yvde seg ut, måtte ha meir rom;
  du må ikkje yve deg opp såleis
stå ut, sprikje

Faste uttrykk

yve seg
spile seg ut, reise seg, vide seg (ut); òg: reise bust, byste seg, gjere seg brei eller morsk, bli sinna, yvast (2