Avansert søk

55 treff

Nynorskordboka 55 oppslagsord

som helst

Tyding og bruk

det skal vere;
i det heile;
Sjå: helst
Døme
  • kven som helst kan ha teke han;
  • kva som helst kan ha skjedd;
  • ho kan vere kvar som helst;
  • eg veit ikkje noko som helst om dette;
  • eg fekk inga som helst forklaring

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

  1. ein eller annan, eit eller anna;
    ein viss, einkvan;
    somme, visse
    Døme
    • er det nokon kiosk i nærleiken?
    • treng du noka ny skjorte?
    • finst det noko svar?
    • har du vore der nokon gong?
    • du må ikkje gå nokon stad!
    • eg har ikkje høyrt nokon ting;
    • har du nokon som helst grunn til å klage?
    • dei kjøpte nokre pærer
    • brukt som substantiv:
      • det er noko i vegen med bilen;
      • det hende meg noko underleg i går;
      • nokre var samde, andre protesterte;
      • det er nokon som spør etter deg
  2. kven som helst (annan);
    kvar ein;
    alle
    Døme
    • ho syng så godt som nokon;
    • ho arbeidde hardare enn nokon mann
  3. om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
    atskilleg, monaleg
    Døme
    • i nokon grad;
    • er 50 år nokon alder?
    • ha noko pengar;
    • ein noko eldre bil;
    • det er ikkje noko att av kaka;
    • kva er dette for noko?
    • noko rart noko;
    • det er da enda noko;
    • det hjelpte nok noko;
    • ho er ikkje noko tess;
    • stakken er noko for sid;
    • har du sett noko til han?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Døme
    • for noko tull!
    • for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

  • det er noko med alt
    ingen ting er utan lyte
  • ikkje bli noko av
    ikkje hende;
    ikkje bli gjennomført
    • festen vart ikkje noko av
  • ikkje nokon
    ingen
  • noko av ein
    langt på veg ein;
    ein nokså stor
    • han var noko av ein luring;
    • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
  • noko til
    litt av ein;
    ein retteleg
    • vere noko til kar
  • nokon ein
    ein eller annan
  • nokon gong
    • ein eller annan gong;
      nokosinne
      • har du vore der nokon gong?
    • brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
      • beste resultat nokon gong;
      • har du nokon gong sett maken?
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
  • nokre hundre
    i eit tal som er meir enn to hundre
    • dette hende for nokre hundre år sidan
  • nokre tusen
    i eit tal som er meir enn to tusen
    • dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
  • vere noko
    ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
    • alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
  • vere noko i noko
    vere til dels rett
    • er det noko i det dei seier?

ingenting 2

determinativ demonstrativ

Tyding og bruk

ikkje noko (som helst);
Døme
  • det gjer ingenting;
  • ingenting av dette skal seljast;
  • dei held fram med sitt som om ingenting var hendt

Faste uttrykk

  • alt eller ingenting
    alt saman eller ikkje noko
  • alt og ingenting
    likt og ulikt
  • for ein slikk og ingenting
    for svært lite pengar
  • ikkje for ingenting
    med god grunn;
    ikkje for inkje
  • late som ingenting
    ikkje røpe at ein har kjennskap til noko
    • det beste er å late som ingenting
  • som ingenting
    utan vanskar
    • det greier du som ingenting

kvar 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hvárr, hvarr, hverr

Tyding og bruk

  1. brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
    Døme
    • kvar deltakar fekk diplom;
    • to eple på kvar;
    • dei fekk kvart sitt eple;
    • la kvar få sitt
  2. brukt for å omfatte alle
    Døme
    • kvar dag;
    • kvart år reiser ho til utlandet;
    • kvar sjette månad vaskar eg vindu;
    • kvar einaste deltakar har betalt
    • brukt som substantiv:
      • dei har tolv av kvart til middagsselskap
  3. brukt føre forsterkande bunden artikkel eller form
    Døme
    • kvar den stein;
    • kvart øret

Faste uttrykk

  • gå kvar sin veg
    skilje lag
  • gå kvar til sitt
    gå heim;
    gå attende til det ein dreiv med
  • kvar augeblink
    kva tid som helst
    • toget kjem kvar augeblink
  • kvar for seg
    åtskild, separat
    • dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • kvar si lyst
    brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
  • kvar sin smak
    brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
  • litt av kvart
    mangt slag;
    litt av alt
    • dei har litt av kvart å setje seg inn i
  • litt etter kvart
    litt om gongen
    • forholda endra seg litt etter kvart
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar

kvar som helst

Tyding og bruk

alle stader, utan omsyn til staden;
Sjå: kvar
Døme
  • slike blomstrar finn du kvar som helst

kvar 3

adverb

Opphav

norrønt hvar

Tyding og bruk

  1. brukt spørjande om stad: på eller til kva stad;
    Døme
    • kvar kjem du frå?
    • kvar skal du?
  2. ein eller annan stad;
    alle stader
    Døme
    • reis kvar du vil
  3. innleier ei indirekte spørjande leddsetning
    Døme
    • ho spurde kvar han kom frå;
    • dei visste kvar dei skulle gå

Faste uttrykk

  • kvar som helst
    alle stader, utan omsyn til staden
    • slike blomstrar finn du kvar som helst

Pål

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

pleti

substantiv ubøyeleg

Opphav

jamfør kreti

Faste uttrykk

  • kreti og pleti
    kven som helst;
    alle slags folk

vit, vett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vit; av vite

Tyding og bruk

  1. (praktisk) forstand eller skjøn;
    Døme
    • vit;
    • bruke vitet;
    • ta til vitet;
    • ha godt vit;
    • snakke som ein har vit til;
    • skremme vitet av nokon;
    • det leita på vitet
  2. fullt medvit;
    til skilnad frå uvit

Faste uttrykk

  • frå vitet
    utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt
    • støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
  • miste vitet
    bli galen;
    gå frå forstanden;
    gå frå vitet
    • ugjerninga plaga han så han var ved å miste vitet
  • ta til vitet
    tenkje seg om;
    bli meir fornuftig

tillate

tillata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

etter lågtysk tolaten; jamfør norrønt láta til

Tyding og bruk

  1. gje løyve til;
    la få lov
    Døme
    • tillate folk å seie det dei meiner;
    • røyking er ikkje tillate;
    • dei kunne ikkje tillate at garden kom til nedfalls
    • brukt som adjektiv:
      • den høgaste tillatne farten
  2. gje høve til
    Døme
    • eg reiser, om vêret tillèt det

Faste uttrykk

  • tillate seg
    gjere seg så fri;
    driste seg til
    • ho tillèt seg kva som helst;
    • tillat meg å bryte inn ein augeblink