Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
55 treff
Nynorskordboka
55
oppslagsord
som helst
Tyding og bruk
det skal vere
;
i det heile
;
Sjå:
helst
Døme
kven som helst kan ha teke han
;
kva som helst kan ha skjedd
;
ho kan vere kvar som helst
;
eg veit ikkje noko som helst om dette
;
eg fekk inga som helst forklaring
Artikkelside
nokon
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, samandrege av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikkje veit eg kven’
Tyding og bruk
ein eller annan, eit eller anna
;
ein viss, einkvan
;
somme, visse
Døme
er det
nokon
kiosk i nærleiken?
treng du noka ny skjorte?
finst det noko svar?
har du vore der
nokon
gong?
du må ikkje gå
nokon
stad!
eg har ikkje høyrt
nokon
ting
;
har du
nokon
som helst grunn til å klage?
dei kjøpte nokre pærer
brukt som substantiv:
det er noko i vegen med bilen
;
det hende meg noko underleg i går
;
nokre var samde, andre protesterte
;
det er
nokon
som spør etter deg
kven som helst (annan)
;
kvar ein
;
alle
Døme
ho syng så godt som
nokon
;
ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad
eller liknande
: ein del, litt
;
atskilleg, monaleg
Døme
i
nokon
grad
;
er 50 år
nokon
alder?
ha noko pengar
;
ein noko eldre bil
;
det er ikkje noko att av kaka
;
kva er dette for noko?
noko rart noko
;
det er da enda noko
;
det hjelpte nok noko
;
ho er ikkje noko tess
;
stakken er noko for sid
;
har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
for noko tull!
for nokre bilar dei har!
Faste uttrykk
det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende
;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
noko av ein
langt på veg ein
;
ein nokså stor
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til
litt av ein
;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
nokon gong
ein eller annan gong
;
nokosinne
har du vore der nokon gong?
brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
beste resultat nokon gong
;
har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i noko
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?
Artikkelside
ingenting
2
II
determinativ
demonstrativ
Tyding og bruk
ikkje noko (som helst)
;
ingen ting
Døme
det gjer ingenting
;
ingenting av dette skal seljast
;
dei held fram med sitt som om ingenting var hendt
Faste uttrykk
alt eller ingenting
alt saman eller ikkje noko
alt og ingenting
likt og ulikt
for ein slikk og ingenting
for svært lite pengar
ikkje for ingenting
med god grunn
;
ikkje for inkje
late som ingenting
ikkje røpe at ein har kjennskap til noko
det beste er å late som ingenting
som ingenting
utan vanskar
det greier du som ingenting
Artikkelside
kvar
2
II
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvárr, hvarr, hverr
Tyding og bruk
brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
Døme
kvar deltakar fekk diplom
;
to eple på kvar
;
dei fekk kvart sitt eple
;
la kvar få sitt
brukt for å omfatte alle
Døme
kvar dag
;
kvart år reiser ho til utlandet
;
kvar sjette månad vaskar eg vindu
;
kvar einaste deltakar har betalt
brukt som substantiv:
dei har tolv av kvart til middagsselskap
brukt føre
forsterkande
bunden artikkel
eller
form
Døme
kvar den stein
;
kvart øret
Faste uttrykk
gå kvar sin veg
skilje lag
gå kvar til sitt
gå heim
;
gå attende til det ein dreiv med
kvar augeblink
kva tid som helst
toget kjem kvar augeblink
kvar for seg
åtskild, separat
dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
kvar si lyst
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
kvar sin smak
brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
litt av kvart
mangt slag
;
litt av alt
dei har litt av kvart å setje seg inn i
litt etter kvart
litt om gongen
forholda endra seg litt etter kvart
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
Artikkelside
kvar som helst
Tyding og bruk
alle stader, utan omsyn til staden
;
Sjå:
kvar
Døme
slike blomstrar finn du kvar som helst
Artikkelside
kvar
3
III
adverb
Opphav
norrønt
hvar
Tyding og bruk
brukt spørjande om stad: på
eller
til kva stad
;
kor
(
2
II
, 3)
Døme
kvar kjem du frå?
kvar skal du?
ein
eller
annan stad
;
alle stader
Døme
reis kvar du vil
innleier ei indirekte spørjande leddsetning
Døme
ho spurde kvar han kom frå
;
dei visste kvar dei skulle gå
Faste uttrykk
kvar som helst
alle stader, utan omsyn til staden
slike blomstrar finn du kvar som helst
Artikkelside
Pål
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Faste uttrykk
Per og Pål
kven som helst
;
kreti og pleti
Artikkelside
pleti
substantiv
ubøyeleg
Opphav
jamfør
kreti
Faste uttrykk
kreti og pleti
kven som helst
;
alle slags folk
Artikkelside
vit
,
vett
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vit
;
av
vite
Tyding og bruk
(praktisk) forstand eller skjøn
;
fornuft
(1)
Døme
få
vit
;
bruke
vitet
;
ta til
vitet
;
ha godt
vit
;
snakke som ein har
vit
til
;
skremme
vitet
av nokon
;
det leita på
vitet
som etterledd i ord som
bondevit
næringsvit
sjøvit
fullt medvit
;
til skilnad frå
uvit
Faste uttrykk
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
miste vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
gå frå vitet
ugjerninga plaga han så han var ved å miste vitet
ta til vitet
tenkje seg om
;
bli meir fornuftig
Artikkelside
tillate
tillata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
tolaten
;
jamfør
norrønt
láta til
Tyding og bruk
gje løyve til
;
la få lov
Døme
tillate folk å seie det dei meiner
;
røyking er ikkje tillate
;
dei kunne ikkje tillate at garden kom til nedfalls
brukt som
adjektiv
:
den høgaste tillatne farten
gje høve til
Døme
eg reiser, om vêret tillèt det
Faste uttrykk
tillate seg
gjere seg så fri
;
driste seg til
ho tillèt seg kva som helst
;
tillat meg å bryte inn ein augeblink
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100