Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

snikje, snike 2

snikja, snika

verb

Opphav

norrønt sníkja; samanheng med snok (1

Tyding og bruk

  1. prøve å få ein godbit;
    tigge
    Døme
    • hunden sat og snikte etter mat

snikjar, snikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som sniker seg fram
  2. person som ikkje betaler for seg på offentlege kommunikasjonsmiddel

snik

substantiv hankjønn

Opphav

av snikje

Tyding og bruk

person som skaffar seg føremoner med å smeikje og halde seg frampå