Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

snikjar, snikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som sniker seg fram
  2. person som ikkje betaler for seg på offentlege kommunikasjonsmiddel

snikje, snike 2

snikja, snika

verb

Opphav

norrønt sníkja; samanheng med snok (1

Tyding og bruk

  1. prøve å få ein godbit;
    tigge
    Døme
    • hunden sat og snikte etter mat

snik

substantiv hankjønn

Opphav

av snikje

Tyding og bruk

person som skaffar seg føremoner med å smeikje og halde seg frampå