Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

slyngje 2, slynge 2

slyngja, slynga

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (

Tyding og bruk

kaste noko kring noko;
sno, flette
Døme
- ho slyngde armane om halsen på hesten
kaste eller slengje med stor kraft
Døme
- slyngje granaten ut i lufta;
- kroppen vart slyngd framover;
- han slyngde ut ein påstand
sentrifugere (til dømes salat eller vokskaker) for å skilje ut væske
Døme
- slyngje salat;
- slyngje honning

Faste uttrykk

slyngje seg
gå eller vekse i bukter og svingar;
bukte seg
elva slyngjer seg gjennom dalen;
rosene slyngde seg i bogar over hagegangen

slyngje 1, slynge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sløngva; jamfør slyngje (

Tyding og bruk

reiskap til å kaste (stein) med;
jamfør slyngje (2, 2)
apparat til å slyngje (2, 3) med
- - honningslyngje
  - salatslyngje
noko som ligg eller blir lagt i runding eller slyng
- - lysslyngje
  - teleslyngje

bukte

bukta

verb

Opphav

Tyding og bruk

lage bukter;
slynge, sno;
bøye
Døme
- bukte kroppen
- brukt som adjektiv
  buktande rørsler

Faste uttrykk

bukte seg
gå i bukter;
vinde seg
ormen bukta seg gjennom krattet;
elva buktar seg ned dalen