Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
skrubb
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
skrubbe
(
2
II)
Tyding og bruk
skrubbekost
morskt menneske
person som er svær til å arbeide
gammal, skrinn mann
ulv
(
1
I)
,
varg
Artikkelside
skrubb
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
skrubbe
(
2
II)
skrubbsår
bank
(
3
III)
,
pryl
(
2
II)
;
skjenn
Døme
få skrubb
Artikkelside
skrubbe
2
II
skrubba
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
hrjúfr
‘knudrete, ru’
Tyding og bruk
gni hardt, skure
Døme
skrubbe golvet
;
skrubbe ein på ryggen
refleksivt
:
skrubbe seg på kneet
;
skrubbe med føtene for å bremse ein kjelke
refse, skjenne på, tukte
Artikkelside
svolten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
soltinn
;
eigenleg
perfektum partisipp
av
svelte
(
2
II)
Tyding og bruk
som kjenner svolt
;
hungrig
Døme
vere så svolten at det pip i tarmane
;
svolten som ein skrubb
glupsk
,
lysten
vere svolten på noko
Artikkelside
skrubbebær
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skrubb-bær
Artikkelside
skrubbe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skrubb-bær
flyndre med beinknutar i huda, vassflyndre
;
Platichthys flesus
hodyr som et mykje utan å leggje på seg
Artikkelside
skrov
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skrubb
(
1
I)
Tyding og bruk
laus, porøs masse
noko som er slite og skrøpeleg
Artikkelside