Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

hovmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hófmaðr

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: tenestemann hos konge eller hovding
  2. fullmektig, skrivar (til dømes hos fut eller sorenskrivar)
  3. sjølvrådig eller grov person

greve

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt greifi, gjennom tysk, frå mellomalderlatin, opphavleg gresk hofftittel grapheus ‘skrivar’; samanheng med -graf

Tyding og bruk

mann med høgare adelstittel
Døme
  • prinsar og grevar

Faste uttrykk

  • i grevens tid
    i siste eller rette augeblinken
    • kome i grevens tid
  • leve som ein greve
    ha det svært godt

blekkpatron

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

patron (2, 3) med blekk (3, 1) til skrivar (3) (eller fyllepenn)
Døme
  • skifte blekkpatroner

stilar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som stilar;

sorenskrivar

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av sverje eigenleg ‘(eid)svoren skrivar’

Tyding og bruk

embetsdommar særleg på landet (som òg fungerer som dommar i skifteretten, i namsretten og i tinglysingssaker og som notarius publicus)

skriveeining

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sekretær

substantiv hankjønn

Opphav

mellomalderlatin secretarius, eigenleg ‘person som tek vare på sekretet’; sjå sekret (2)

Tyding og bruk

  1. person som steller med korrespondansen for ein annan eller andre (t d på eit kontor, i ein institusjon, ein komité og liknande) eller som fører protokoll i møte, drøftingar og liknande;
  2. tittel for visse funksjonærar
    Døme
    • rykkje opp frå sekretær til kontorsjef
  3. mindre skrivepult (med skrå skriveklaff til å slå ned)

aktuar

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin eigenleg ‘skrivar’; samanheng med akt (1, 3)

Tyding og bruk

trygdingsmatematikar