Avansert søk

63 treff

Nynorskordboka 63 oppslagsord

skrå 4

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skrå kantane på noko
  2. gå i skrå retning
    Døme
    • skrå over vegen
  3. Døme
    • lendet skrådde litt

skrå 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skrá ‘tørt skinnstykke’

Tyding og bruk

om eldre forhold: skinn- eller pergamentstykke med oppskrivne lover, vedtekter og liknande

skrå 2

substantiv hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

av lågtysk schrat ‘avskore stykke’, av schraden ‘skjere’

Tyding og bruk

om eldre forhold: avskore stykke av skråtobakk til å tyggje på;
Døme
  • ta seg ei skrå;
  • tyggje skrå

skrå 3

adjektiv

Opphav

av lågtysk schrat ‘skrå’. av schraden ‘skjere’

Tyding og bruk

som hallar til eine sida;
Døme
  • den skrå linja på teikninga

Faste uttrykk

  • dei skrå breidder
    scena
    • drøyme om å stå på dei skrå breidder
  • på skrå
    i hellande retning eller stilling;
    på skeive, på snei

sjakt

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk Schacht,; lågtysk form for tysk Schaft ‘skaft’, truleg på grunn av likskapen med eit (støvel)skaft

Tyding og bruk

loddrett kanal;
smal gang som går loddrett eller bratt på skrå;
jamfør stoll

stikklomme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(ofte skrå) lomme (1) som er sydd inn som ein del av plagget;
til skilnad frå utanpålomme
Døme
  • et skjørt med stikklommer;
  • stikklommene på buksa

skråstille

skråstilla

verb

Tyding og bruk

stille på skrå;
jamfør skråstilt
Døme
  • du kan skråstille bordplata

skråplan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

plan (2, 1) som står på skrå;
flate som hallar

Faste uttrykk

  • hamne/kome på skråplanet
    kome gale i veg i livet
    • jentene stod i fare for å hamne på skråplanet;
    • dei hjelper menneske som har kome på skråplanet

strevar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som omsynslaust prøver å kome seg fram
    Døme
    • strevarar som berre tenkjer på sin eigen karriere
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person som arbeider jamt og trutt for noko
  3. stø (2 som står på skrå i ein konstruksjon

skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Tyding og bruk

  1. som hallar til eine sida;
    ikkje rett;
    skakk, skrå
    Døme
    • ha skeiv rygg;
    • skeiv nase;
    • skeive hælar;
    • eit skeivt smil;
    • det skeive tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skeivt
  2. Døme
    • gje ei skeiv framstilling av noko;
    • gå på skeive
  3. som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Døme
    • ein møtestad for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjonar og miljø
    • brukt som substantiv:
      • mange har framleis negative haldningar til skeive

Faste uttrykk

  • gå sin skeive gang
    utvikle seg eller utarte tilfeldig og ofte uheldig
  • kome skeivt ut
    kome gale av stad
  • på skeive
    • på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    • på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • sjå skeivt til
    sjå på med uvilje eller mistru
  • skeiv vinkel
    vinkel som ikkje er 90 grader