Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
44 treff

Nynorskordboka 44 oppslagsord

skjørt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk schorte; same opphav som skjorte

Tyding og bruk

  1. plagg som heng laust frå livet og nedover
    Døme
    • gå i skjørt og bluse;
    • guten held i skjørtet til mora
  2. kvinne
    Døme
    • han blir blank i auga berre han ser eit skjørt
  3. konstruksjon, som liknar eit skjørt (1), som er montert som vern utanpå noko
    Døme
    • bruke skjørt rundt merdene
Artikkelside

skjørte

skjørta

verb

Faste uttrykk

  • skjørte opp
    hekte opp skjørta
Artikkelside

skøyr, skjør 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk schör

Tyding og bruk

  1. som har lett for å breste, sprekke eller smuldre opp;
    sprø
    Døme
    • skøyrt glas
  2. sped, tynn
    Døme
    • ein skøyr tone
  3. om tilstand eller situasjon: som ikkje toler påkjenning;
    usikker
    Døme
    • våpenkvila er skøyr
Artikkelside

ullstakk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skjørt laga av ull (1), til dømes på bunad
Artikkelside

tutu

substantiv hankjønn

Uttale

tytyˊ

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

tradisjonell drakt i ballett (1) for kvinner, med eit struttande skjørt i tyll, som anten er over kneet eller ned til anklane
Artikkelside

tøy 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tygi ‘reiskap, utrusting’, av lågtysk tuch; same opphav som tysk Zeug

Tyding og bruk

  1. vove stoff
    Døme
    • kjøpe 2 m tøy til nytt skjørt
  2. klesplagg eller anna sydd av tøy (2, 1)
    Døme
    • vask av tøy;
    • stryke tøy;
    • han stilte i fint tøy
Artikkelside

neste 3

nesta

verb

Opphav

norrønt nesta

Tyding og bruk

  1. sy med lause sting;
    Døme
    • neste i hop eit skjørt
  2. Døme
    • neste hendene
Artikkelside

stikklomme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(ofte skrå) lomme (1) som er sydd inn som ein del av plagget;
til skilnad frå utanpålomme
Døme
  • et skjørt med stikklommer;
  • stikklommene på buksa
Artikkelside

stakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr ‘kufte’, truleg av stak(k)a ‘skinn’

Tyding og bruk

  1. skjørt (1), særleg om del av bunad, folkedrakt som er fest i (oftast) livet
    Døme
    • sy seg ny stakk
  2. i norrøn tid: kufte eller sid trøye til å tre over hovudet
Artikkelside

rynke 2

rynka

verb

Opphav

samanheng med rukke (2

Tyding og bruk

lage rynker eller falder;
Døme
  • rynke augebryna;
  • rynke livet på eit skjørt

Faste uttrykk

  • rynke på nasen
    vise misnøye
Artikkelside