Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

skjønnlitteratur

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk, fransk; førsteleddet skjønn (2

Tyding og bruk

nemning på dikting av alle slag, motsett faglitteratur
Døme
  • lese skjønnlitteratur
Artikkelside

litterær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller høyrer til skjønnlitteratur;
    Døme
    • eit litterært verk;
    • ha litterære interesser
    • brukt som adverb:
      • ordet finst berre litterært
  2. som er interessert i eller kunnig i litteratur
    Døme
    • i litterære krinsar
Artikkelside

litteratur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘skrift, skriftleg framstilling’, av littera ‘bokstav’

Tyding og bruk

  1. samnemning for skrivne eller prenta åndsarbeid, særleg innanfor eit land, ein epoke eller eit fagområde
    Døme
    • den norske litteraturen;
    • medisinsk litteratur;
    • litteraturen om arbeidarrørsla
Artikkelside

faglitteratur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

litteratur som omhandlar eit fag (2) eller andre faktiske forhold;
til skilnad frå skjønnlitteratur
Artikkelside

innkjøpsordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

system for innkjøp, særleg brukt om ordning for statleg innkjøp av norsk skjønnlitteratur til biblioteka
Artikkelside

skjønnskrift

substantiv hokjønn

Opphav

sjå skjønnlitteratur

Tyding og bruk

  1. handskrift med vakre og sirlege bokstavar
  2. før: skriveøving etter førelegg;
Artikkelside

skjønnlitterær

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld, inneheld skjønnlitteratur;
som skriv skjønnlitteratur
Døme
  • ei skjønnlitterær bok;
  • ein skjønnlitterær forfattar
Artikkelside

fiksjonsdikting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

fiksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av fingere

Tyding og bruk

  1. noko oppdikta;
    Døme
    • skilnaden mellom fiksjon og røynda;
    • lage seg ein fiksjon
  2. litteratur eller film som handlar om oppdikta hendingar;
    Døme
    • skrive god fiksjon
Artikkelside

dikting

substantiv hokjønn

Opphav

av dikte

Tyding og bruk

  1. det å dikte (1);
    verksemd som diktar
    Døme
    • leve av diktinga
  2. Døme
    • interesse for dikting og musikk
  3. samla skjønnlitterær produksjon frå ein forfattar eller frå ein viss periode eller eit visst område;
    skjønnlitteratur
    Døme
    • Duuns dikting;
    • norsk dikting i 50-åra
  4. noko oppdikta;
    Døme
    • påstanden er rein dikting
Artikkelside
Side 1 av 2