Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

skak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skakande rørsle, risting

Døme

kjerra fór av stad med rammel og skak

skake

skaka

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skaka

Tyding og bruk

riste hardt;
støyte, skubbe att og fram
- huset skaka i stormen;
- ho tok gutfanten i kragen og skaka han
skremme (2
- opplevinga skaka henne
i presens partisipp:
- ei skakande hending;
- skake av stad i ei kjerre;
- skake i hop

Faste uttrykk

skake opp
skremme opp; ause opp nybryggja øl
skake seg
skubbe lemene el. kroppen hit og dit