Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

singularis, singular

substantiv hankjønn

Uttale

òg -laˊris

Opphav

latin (numerus) singularis

Tyding og bruk

i grammatikk: form av eit ord eller ein frase som viser at det er tale om éin;
eintal;
motsett pluralis
Artikkelside

pluralis

substantiv hankjønn

plural

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

i grammatikk: fleirtal (2);
forkorta pl., plur.;
motsett singularis
Døme
  • 'gut' heiter 'gutar' i pluralis

Faste uttrykk

  • pluralis majestatis
    bruk av fleirtalsforma ‘Vi’ for ‘eg’ i kongelege kunngjeringar
Artikkelside

singularisme

substantiv hankjønn

Opphav

latin nylaging av singularis

Tyding og bruk

filosofisk retning som hevdar at verda kan forklarast ut frå eitt einaste prinsipp, motsett pluralisme
Artikkelside

singularform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

form i singularis
Artikkelside

sing.

forkorting

Tyding og bruk

Artikkelside

eintal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: form av eit ord eller ein frase som viser at det er tale om éin;
til skilnad frå fleirtal (2) og total (2, 2)
Døme
  • ‘kua’ er bunden form eintal;
  • injekjønnsord har same form i ubunden form eintal og fleirtal
Artikkelside