Avansert søk

35 treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

seremoni

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘heilagdom, heilag handling’

Tyding og bruk

  1. høgtidsam, tradisjonsbunden (ofte symbolsk) handling
    Døme
    • ein kyrkjeleg seremoni;
    • offisielle seremoniar
  2. unødvendige formalitetar eller detaljar;
    Døme
    • gå rett på sak utan vidare seremoniar

takande

adjektiv

Opphav

av ta

Tyding og bruk

  1. som kan takast, til dømes om fullmogen avling eller slakteferdig dyr
    Døme
    • kornet var takande
  2. Døme
    • ein minnerik og takande seremoni

konfirmere

konfirmera

verb

Opphav

av latin confirmare ‘stadfeste’

Tyding og bruk

  1. om prest: halde konfirmasjon (2)
    Døme
    • det var same presten som både døypte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få stadfesta dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet
    Døme
    • eg skal konfirmerast til våren
  3. i jus: stadfeste ei lov, føresegn eller liknande
    Døme
    • konfirmere eit testament

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    stadfeste dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin ‘stadfesting’; jamfør konfirmere

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg seremoni der ungdomar etter ei opplæringstid stadfester dåpspakta
  2. alternativ ikkje-kristen seremoni som markerer overgangen frå barndom til vaksenliv
  3. i jus: offisiell stadfesting
    Døme
    • konfirmasjon av testament

Faste uttrykk

konfirmere seg

Tyding og bruk

stadfeste dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet;

humanistisk konfirmasjon

Tyding og bruk

frå 2005: humanetisk seremoni og opplæringstid for ungdom som ønskjer eit alternativ til kyrkjeleg konfirmasjon;

overrekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å overrekkje noko;
seremoni der noko vert overrekt
Døme
  • overrekking av fredsprisen

kransepålegging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

seremoni (med minnetale) i gravferd der ein legg krans på båra

vigsel

substantiv hankjønn

vigsle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vígsla; av vie

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg (1) handling som går ut på at noko blir helga, lyst heilagt, til dømes eit ekteskap, ei ny kyrkje
  2. seremoni ved borgarleg stifting av ekteskap
  3. Døme
    • vigsel av nybrua

dåp

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk dop(e); samanheng med døype

Tyding og bruk

  1. det å døype (1) eller bli døypt;
    seremoni med døyping
    Døme
    • bere barnet til dåpen;
    • bli Guds barn i dåpen;
    • det blir dåp i gudstenesta
  2. særskild røynsle, oppleving;
    innviing