Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

sendebod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sendiboð

Tyding og bruk

person som går med bod;
Døme
  • han var sendebod for kongen

sendemann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sendimaðr

Tyding og bruk

  1. diplomatisk utsending;
    ambassadør
    Døme
    • han var sendemann for Noreg i Paris

profet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófeti, prófeta; av gresk prophetes ‘forkynnar, sannseiar’

Tyding og bruk

  1. person som står fram som sendebod for ein guddomleg makt
  2. talsperson for nye idear
    Døme
    • vere profet for ein ny livsstil
  3. person som kan spå om komande ting;

Faste uttrykk

  • falsk profet
    person som villeier andre medvite
  • ingen blir profet i sitt eige land
    det er vanskeleg å få heider på heimstaden eller i sin eigen krins

apostel

substantiv hankjønn

Uttale

aposˊtel

Opphav

av gresk apostolos ‘sendebod, utsending’

Tyding og bruk

  1. i teologi: kvar av læresveinane til Jesus og dessutan Paulus
    Døme
    • dei tolv apostlane;
    • apostelen Peter
  2. første misjonær i eit land
    Døme
    • Ansgar er Nordens apostel
  3. ihuga talsperson for ei sak
    Døme
    • ein apostel for moderniteten

Faste uttrykk

  • apostlanes hestar
    føtene;
    jamfør apostelhestar
    • ta i bruk apostlanes hestar av klimaomsyn

annonsere

annonsera

verb

Uttale

annånseˊre eller  annångseˊre

Opphav

gjennom fransk; frå latin annuntiare, av ad ‘til’ og nuntius ‘sendebod’

Tyding og bruk

  1. gjere kjent;
    kunngjere
    Døme
    • annonsere deltakarane
  2. lyse ut;
    Døme
    • annonsere etter faglært arbeidskraft;
    • annonsere i avisene

maratonløp, maratonlaup

substantiv inkjekjønn

Opphav

førsteledd etter namnet på byen Marathon i Hellas, der persarhæren vart slegen av atenarane i 490 f.Kr. og eit sendebod løpte 40 km til Aten for å melde om sigeren

Tyding og bruk

langdistanseløp over 42 195 m

agrement

substantiv inkjekjønn

Uttale

agremanˊg

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

godkjenning som blir innhenta frå ei framand regjering før eit diplomatisk sendebod blir utnemnt

ordonnans

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; samanheng med ordinere, opphavleg ‘påbod’

Tyding og bruk

militært sendebod