Avansert søk

57 treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr; samanheng med sige

Tyding og bruk

  1. tjukk og kleimen;
    Døme
    • seig som sirup;
    • slimet var seigt
  2. som kan bøyast og strekkjast utan å breste;
    mjuk og sterk;
    til skilnad frå møyr (1), sprø (1)
    Døme
    • biffen er seig;
    • ein seig vidjekvist;
    • seige rundstykke
  3. som er vanskeleg og tek lang tid å gjere;
    Døme
    • eit seigt arbeid;
    • den siste brekka er seig
  4. (sterk og) uthaldande
    Døme
    • ein seig kar;
    • ho er seig og held ut lenge
  5. Døme
    • vere seig i vendinga

Faste uttrykk

  • vere eit seigt, gammalt skinn
    vere særs uthaldande;
    vere ein som aldri gjev opp

sige

siga

verb

Opphav

norrønt síga

Tyding og bruk

  1. renne seint
    Døme
    • det sig vatn gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. leggje seg, kome på
    Døme
    • rusen sig av han;
    • mismotet seig på henne;
    • mørkeret har sige på
  3. Døme
    • strømpene seig ned
  4. bli lågare;
    Døme
    • sige i hop;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har sige
  5. flytte seg seint frametter
    Døme
    • skipet seig inn på hamna;
    • det seig stendig folk til

trøytte 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • trøytten seig på han

vere eit seigt, gammalt skinn

Tyding og bruk

vere særs uthaldande;
vere ein som aldri gjev opp;
Sjå: seig

seigvoren

adjektiv

Tyding og bruk

  1. noko seig
  2. som held ut eller dryg lenge;

seigost

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. seig, treg person
  2. slags kvitost

seigleik

substantiv hankjønn

Opphav

av seig og -leik

Tyding og bruk

  1. det å vere seig (2);
  2. det å vere uthaldande;
    jamfør seig (4)

seiging

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller skapning som er seig (4) og uthaldande
Døme
  • han er ein skikkeleg seiging på lange distansar;
  • skjelpadder er nokre seigingar

sege 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt segi, sigi; kanskje samanheng med seig

Tyding og bruk

treg, treig

adjektiv

Opphav

norrønt tregr opphavleg ‘fast, hard’

Tyding og bruk

  1. som rører seg sakte;
    Døme
    • gå med trege skritt;
    • ei treg utvikling;
    • ho er alltid treg om morgonen
    • brukt som adverb:
      • arbeidet går for tregt
  2. som fungerer tregt og dårleg;
    Døme
    • ei treg dør;
    • maskinen er litt treg
  3. som tenkjer seint og dårleg;
    dum, seintenkt
    Døme
    • han er litt treg av seg
  4. uinteressant, keisam
    Døme
    • ha treg humor;
    • gå med trege klede

Faste uttrykk

  • treg mage
    sein fordøying;
    forstopping (2)
  • treg masse
    i fysikk: masse som ikkje endrar rørsle eller retning utan påverknad frå noko anna