Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

sannferdig

adjektiv

Opphav

jamfør -ferdig

Tyding og bruk

som held seg til sanninga;
Døme
  • skildre noko på ein sannferdig måte

ærleg

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som uttrykkjer sanninga;
    Døme
    • vere ærleg mot kjærasten sin;
    • seie si ærlege meining;
    • for å vere ærleg liker eg ikkje å danse
    • brukt som adverb:
      • svarer du ærleg no?
      • eg skal ærleg innrømme at eg gjorde feil
  2. som følgjer eller gjer det som er rett;
    Døme
    • ein ærleg og tru tenar;
    • tene pengar på ærleg vis;
    • det er ei ærleg sak å kjempe for seg og sine
  3. brukt som adverb: retteleg, sanneleg
    Døme
    • dette hadde han ærleg fortent

Faste uttrykk

  • ærleg talt
    når sanninga skal seiast
    • eg veit ærleg talt ikkje korleis det skal gå

oppriktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘opprett, rett ut’

Tyding og bruk

sannferdig, ærleg;
ekte

Faste uttrykk

  • oppriktig talt
    sant å seie, ærleg talt

sannferdeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som held seg til sanninga;
Døme
  • ho er alltid sannferdeleg;
  • ei sannferdeleg soge

sannsegn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sannferdig, påliteleg soge;
Døme
  • eit sannsegn som går

sanningskjær

adjektiv

Tyding og bruk

som alltid held seg til sanninga;